§ 27. Utlevering for å avverge og forebygge lovbrudd

Politiregisterloven·LOV-2010-05-28-16

Kort oppsummert

Politiet kan utlevere opplysninger for å avverge lovbrudd, og til offentlige organer og private for å forebygge dem.
Utleveringen må være forholdsmessig, og den registrerte bør varsles hvis det er mulig og hensiktsmessig.
Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hva som utleveres, til hvem og hvorfor.

Lovteksten ordrett

§ 27. Taushetsplikt ved avvergende og forebyggende virksomhet

Taushetsplikten er ikke til hinder for at politiet utleverer opplysninger, dersom det er nødvendig for å avverge et lovbrudd.

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres til

offentlige organer, for å forebygge lovbrudd, eller
private, dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd og andre løsninger må antas å være utilstrekkelige.

Utlevering må uansett være forholdsmessig i den konkrete situasjon, og det skal særlig legges vekt på om opplysningene formidles til en mottaker som er underlagt taushetsplikt, hvordan det kan forventes at mottaker benytter opplysningene og om opplysningene etter sin art eller kilde er beheftet med usikkerhet. Dersom det er mulig og hensiktsmessig å varsle den registrerte, bør dette gjøres før utlevering skjer.

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet utleverer opplysninger til andre offentlige organer og institusjoner som inngår i et kriminalitetsforebyggende samarbeid når det er nødvendig for å forebygge kriminalitet. Bestemmelsen i tredje ledd kommer til anvendelse.

Utlevering av opplysninger etter annet ledd skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifisert, skal dette fremgå særskilt. Nedtegningsplikten gjelder også for utlevering av opplysninger etter første ledd.

Kilde: Lovdata — Politiregisterloven § 27

Hva betyr dette?

Paragrafen gir politiet adgang til å bryte taushetsplikten når hensynet til å stoppe eller unngå lovbrudd tilsier det. Første ledd er den enkleste regelen: politiet kan gi fra seg opplysninger når det trengs for å avverge et lovbrudd. Første ledd stiller ikke krav om at andre løsninger er prøvd først, og nevner heller ikke hvem mottakeren er.

Annet ledd gjelder forebygging. Opplysninger kan gis til offentlige organer når det trengs for å forebygge lovbrudd. For private er terskelen høyere: utleveringen må være nødvendig for å forebygge lovbrudd, og det må antas at andre løsninger er for svake.

Tredje ledd stiller et krav som gjelder uansett. Utleveringen må stå i rimelig forhold til den aktuelle situasjonen. Loven peker på tre forhold som skal veie tungt: om mottakeren selv har taushetsplikt, hvordan mottakeren kan ventes å bruke opplysningene, og om opplysningene er usikre på grunn av art eller kilde. Er det mulig og hensiktsmessig, bør den registrerte varsles før utleveringen.

Fjerde ledd gir en tredje vei: politiet kan utlevere opplysninger til offentlige organer og institusjoner som deltar i et kriminalitetsforebyggende samarbeid, når det trengs for å forebygge kriminalitet. Da gjelder også forholdsmessighetsreglene i tredje ledd.

Femte ledd stiller formkrav. Det er den behandlingsansvarlige som skal ta beslutningen om utlevering etter annet ledd. Opplysningene bør gis skriftlig, og den ansvarlige må nedtegne hvilke opplysninger som gis, hvem som får dem og hvorfor. Er opplysningene ikke bekreftet, skal det framgå særskilt. Plikten til å nedtegne gjelder også når utleveringen skjer etter første ledd.

Paragrafen har en sentral plass i kapittel 6, ved siden av § 26 om bruk i den enkelte straffesak og § 28 om ordenstjeneste og service- og bistandsfunksjon. §§ 30 og 31 gjelder utlevering til offentlige organer og private i deres interesse, og skiller seg fra § 27 ved at utgangspunktet er mottakerens oppgaver, ikke politiets. Flere paragrafer viser hit: § 20 om ikke-verifiserte opplysninger, § 22 om utlevering til utlandet, § 28, § 30, § 31 og § 69 om forskrifter.

Eksempel: Politiet får vite at en privat aktør står i fare for å bli utsatt for et lovbrudd. Politiet vurderer om det er nødvendig å gi opplysninger til vedkommende, om andre løsninger er for svake, og om utleveringen står i forhold til situasjonen. Beslutningen og begrunnelsen skal nedtegnes.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i politiregisterloven →