§ 23a. Erstatning for skader under pålagt trening i politiet
- Ansatte og personer med verv i politiet kan kreve erstatning av arbeidsgiver for skader fra pålagt trening.
- Ordningen gjelder bare skader som yrkesskadeforsikringen ikke dekker.
- Belastningslidelser og psykiske lidelser over tid gir ikke rett til erstatning.
- Erstatningen regnes ut som ved yrkesskade, og forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder ikke.
§ 23a. Erstatning for skader som skyldes pålagt trening
- pålagt organisert trening og testing som inngår i sertifiserings- og vedlikeholdsprogram for innsatspersonell
- pålagt organisert trening, kursing eller øvelse på operative politioppgaver som omfatter elementer av maktbruk eller redningstjeneste
- opptaksprøver for innsatspersonell.
Paragrafen gir ansatte og personer med verv i politiet en erstatningsordning for skader de får under pålagt trening. Ordningen er et supplement, siden den bare gjelder skader som yrkesskadeforsikringen ikke dekker. Kravet rettes mot arbeidsgiveren. Treningen må være organisert og pålagt. Eksempler i lovteksten er sertifiserings- og vedlikeholdsprogram, øvelser med innslag av maktbruk eller redningstjeneste, og opptaksprøver for innsatspersonell.
Beløpet regnes ut på samme måte som ved en yrkesskade, slik yrkesskadeforsikringsloven regulerer det. Dermed brukes samme regnemåte som for vanlige arbeidsskader. To andre regler i den loven følger med. Den ene gjør at erstatningen kan settes ned eller falle bort hvis arbeidstakeren selv har medvirket forsettlig eller grovt uaktsomt. Den andre gjelder foreldelse, altså at kravet faller bort hvis det ikke gjøres gjeldende i tide. Etter yrkesskadeforsikringsloven er fristen tre år, regnet fra utgangen av kalenderåret da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om forholdet som begrunner kravet.
Yrkesskadeforsikringen dekker skader og sykdom fra arbeidsulykker, det som folketrygdloven likestiller med yrkesskade, og sykdom som skyldes skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatningen her fanger opp skader fra pålagt trening som havner utenfor den dekningen. Andre ledd trekker en grense: lidelser som folketrygdloven ikke regner som yrkesskade, gir ikke erstatning. Det gjelder belastningslidelser som utvikler seg over tid i muskler og skjelett, og lidelser som skyldes psykiske påkjenninger over tid. Til sammenligning regner folketrygdloven en plutselig eller uventet ytre hendelse som arbeidsulykke. Eksempel: En ansatt skades under en pålagt øvelse med maktbruk, og skaden dekkes ikke av yrkesskadeforsikringen. Da kan den ansatte kreve erstatning av arbeidsgiveren. En belastningslidelse som har bygget seg opp over tid gir ikke slik rett.
Forvaltningslovens kapitler om enkeltvedtak gjelder ikke for slike krav. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om vilkårene for erstatning og om saksbehandlingen. Paragrafen står blant reglene om personalet i politiet. Nabobestemmelsene gjelder vandel og ansettelse i § 18, tjenesteområde i § 21 og boplikt og tjeneste i fritiden i § 22. Denne paragrafen skiller seg ut ved at den gir en økonomisk sikring for skader under trening.