§ 13-3. Hva er en yrkesskade etter folketrygdloven?

Paragrafen definerer hva en yrkesskade er, og dermed når de særlige yrkesskadeytelsene i kapitlet kommer inn. Kjernen er en arbeidsulykke som rammer deg mens du er dekket av ordningen. Følgene kan være skade på kroppen, sykdom eller at noen dør. Hvem som er dekket, følger av reglene i §§ 13-6 til 13-13.

En arbeidsulykke er en plutselig eller uventet hendelse utenfra som rammer deg i jobben. Også en avgrenset hendelse i tid kan telle, hvis den ga en belastning som var uvanlig stor sammenlignet med det som hører til arbeidet ditt. En skadd protese eller støttebandasje regnes på lik linje med en personskade.

Loven trekker en klar grense mot slitasje over tid. Belastningslidelser som har bygget seg opp gradvis i muskler og skjelett, er ikke yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som skyldes psykisk belastning over lang tid. Forskjellen ligger i tidsaspektet: en hendelse kan gi rett, mens gradvis utvikling ikke gjør det. Eksempel: En arbeidstaker som faller og brekker et ben på jobb, har en arbeidsulykke. En arbeidstaker som får vondt i ryggen etter mange års gjentatte løft, har ikke det.

Sykdommer som ikke skyldes en ulykke, kan likevel likestilles med yrkesskade etter § 13-4, for eksempel visse sykdommer som skyldes påvirkning i arbeid. Skadetidspunktet står i § 13-5. Dekningen for arbeidstakere er regulert i § 13-6. Den gjelder skader mens du er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, og på reise til og fra jobb i visse tilfeller, blant annet når transporten skjer i arbeidsgiverens regi. Fiskere og fangstmenn er dekket etter § 13-7. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan tegne frivillig yrkesskadetrygd (§ 13-13), og da gjelder dekningen skader under utøvelsen av virksomheten.