§ 24. Taushetsplikt i politiet

Politiloven·LOV-1995-08-04-53
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 24. Taushetsplikt

For politiets behandling av opplysninger til politimessige formål, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13, gjelder taushetsplikten i kapittel 5 og 6 i politiregisterloven. For politiets øvrige virksomhet gjelder forvaltningsloven §§ 13 til 13 g med de tillegg og begrensninger som følger av paragrafen her.
Taushetsplikten gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for politiet. Politiet kan pålegge personer, private institusjoner og andre offentlige organer taushetsplikt når det innhentes opplysninger med hjemmel i § 14 d eller dersom reell identitet til en person som benytter fiktive personopplysninger, er eller vil bli avslørt.
Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 gjelder ikke for opplysninger som kan skade politiets arbeid med å forebygge eller avdekke lovbrudd eller opprettholde ro og orden dersom de blir gjort kjent.
Taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 er ikke til hinder for at opplysninger fra politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål gjøres kjent for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning tjenestemessige behov tilsier det, med mindre formålet med behandlingen av opplysningene er begrenset i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.
Kilde: Lovdata — Politiloven § 24
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvilke taushetsregler som gjelder for politiet. Den deler virksomheten i to. Behandler politiet opplysninger til politimessige formål, gjelder taushetsplikten i politiregisterloven. Med politimessige formål menes i hovedsak arbeidet mot kriminalitet: etterforskning, forebygging og ordenstjeneste, i tillegg til service og bistand og føring av vaktjournaler. All annen virksomhet følger forvaltningslovens taushetsplikt, med tillegg og begrensninger fra paragrafen selv.

Alle som jobber for politiet, i hvilken som helst form, er bundet av plikten. Politiet kan dessuten selv pålegge taushetsplikt til både enkeltpersoner, private og offentlige organer. Det gjelder to situasjoner: når opplysninger innhentes etter § 14 d, eller når det er avslørt, eller vil bli avslørt, hvem som egentlig ligger bak fiktive personopplysninger. § 14 d gir Politidirektoratet adgang til å kreve utlevert nødvendige opplysninger fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt, i saker som hører under kapitlet den står i.

Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 sier at taushetsplikten ikke stenger for at opplysninger gjøres kjent for den de direkte gjelder, eller for andre hvis de som ellers kan kreve hemmelighold, sier ja. For politiet gjelder ikke denne åpningen når opplysningene kan skade arbeidet med å hindre og oppdage lovbrudd eller holde ro og orden.

Fjerde ledd gir en delingsregel for politiets forvaltningsvirksomhet og sivile oppgaver. Kolleger i politiet og påtalemyndigheten kan få kjennskap til det de trenger for jobben sin, selv om opplysningene er taushetsbelagt. Delingen stopper hvis lov eller forskrift har snevret inn formålet med behandlingen. Forvaltningsloven § 13, som denne taushetsplikten bygger på, pålegger alle i et forvaltningsorgan å hindre at andre får kjennskap til noens personlige forhold, og plikten består også etter at tjenesten er avsluttet.

Taushetsplikten er en av flere plikter for politiansatte. De andre, som boplikten i § 22 og rusforbudet i § 23, gjelder atferd. Forvaltningsloven § 13 g gir Kongen adgang til å gi forskrift om deling av opplysninger mellom bestemte organer, så langt delingen ikke er et uforholdsmessig inngrep.

Eksempel: En person som utfører arbeid for politiet, får vite noe om noens personlige forhold og forteller det videre til en utenforstående. Plikten gjelder uansett om vedkommende er fast ansatt, siden den omfatter alle som jobber for politiet.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i politiloven →
Gratis vurdering av din sak