§ 23. Totalforbud mot rusdrikk for politiansatte
- Politiansatte med politimyndighet kan ikke drikke alkohol i tjeneste.
- Forbudet gjelder også i uniform på offentlig sted utenfor tjeneste.
- Ved grunn til å tro at forbudet er brutt, må de la seg undersøke av lege og ta blodprøve.
- Departementet kan gi unntak ved spesielle oppdrag.
§ 23. Forbud mot rusdrikk
Paragrafen setter et strengt forbud mot rusdrikk (alkohol) for politiansatte med politimyndighet. De kan ikke drikke eller være påvirket når de er i tjeneste. Det samme gjelder på fritiden hvis de går i uniform på et offentlig sted. Ellers må de vise «streng edruelighet», altså nøkternhet også privat. Forbudet gjelder embets- og tjenestemenn med politimyndighet. Ansatte uten politimyndighet nevnes ikke i ordlyden. Det er altså politimyndigheten som avgjør om forbudet gjelder.
Er det grunn til å tro at forbudet er brutt, må den ansatte la seg undersøke av lege og ta blodprøve. Plikten står direkte i loven. Terskelen er altså at det finnes grunn til å tro at forbudet er brutt, ikke at det er bevist.
Andre ledd åpner for unntak. Departementet har fullmakt til å lage regler om at forbudet, som loven kaller et totalforbud, ikke gjelder fullt ut ved spesielle oppdrag. Uten slike regler gjelder altså totalforbudet uten unntak. Formuleringen «spesielle oppdrag» sier ikke hvilke oppdrag det gjelder, så det er departementets regler som fyller ut unntaket.
Paragrafen er en del av personalreglene i kapittel IV. § 22 regulerer boplikt og bierverv, § 24 taushetsplikt, og § 23 a erstatning for skader ved pålagt trening. Hvem som har politimyndighet, følger av § 20. Sammen med kravet i § 18 om plettfri vandel og skikkethet gir rusforbudet et felles bilde av hvilke krav som stilles til personellet.
Eksempel: En polititjenesteperson har fri, men går i uniform på et offentlig sted og drikker alkohol. Det er forbudt, selv om vedkommende ikke er i tjeneste. Uten uniform rammes ikke fritiden av selve forbudet, men plikten til å vise «streng edruelighet» gjelder likevel.