§ 21. Tjenestested og beordring av politiansatte

Paragrafen regulerer hvor politiets embets- og tjenestemenn skal tjenestegjøre. Utgangspunktet er at de er knyttet til et bestemt politidistrikt eller ett av politiets særorganer. Men i det enkelte tilfelle må de stille opp der de trengs, også utenfor eget distrikt. Tilknytningen til et distrikt er altså ikke en grense for hvor de kan brukes.

Andre ledd gir hjemmel til å beordre (pålegge) politiansatte til midlertidig tjeneste et annet sted. Embets- og tjenestemenn i politiet kan sendes til et annet distrikt, til et særorgan, til departementet eller til Politidirektoratet. De kan også beordres til tjeneste på tvers av distriktene, og til kurs eller annen utdanning som polititjenesten trenger, blant annet ved Politihøgskolen. Beordring kan også gå andre veien: ansatte i Politidirektoratet kan sendes midlertidig til et politidistrikt, et særorgan eller departementet.

Tredje ledd knytter seg til § 16, som lar Kongen legge visse politigjøremål under samlet ledelse på tvers av flere politidistrikter. Er det bestemt at en oppgave eller aksjon skal ledes slik, kan departementet pålegge politiansatte å ta seg av den felles ledelsen eller andre oppgaver knyttet til oppdraget.

Fjerde ledd avgrenser paragrafen. Reglene om tjenestested og beordring gjelder ikke for personell uten politimyndighet, med mindre de uttrykkelig er gjort gjeldende i ansettelsesvilkårene.

Paragrafen hører sammen med de øvrige reglene om personalets plikter. § 22 krever at ansatte med politimyndighet bor i tjenestemessig forsvarlig avstand fra tjenestestedet og i særlige tilfeller tjenestegjør i fritiden. § 20 avgjør hvem som har politimyndighet, og dermed også hvem som er omfattet av denne paragrafens regler.

Eksempel: En polititjenesteperson er ansatt i ett politidistrikt. Et annet distrikt trenger forsterkning. Vedkommende kan da beordres til midlertidig tjeneste der, siden ansettelsen i eget distrikt ikke setter grenser.