§ 20-8. Departementets unntak for skjermingsverdige objekter
- Et departement kan unnta tiltak ved skjermingsverdige objekter fra lovens regler når tvingende sikkerhetshensyn krever det.
- Kommunen og naboene skal informeres så langt sikkerheten tillater det.
- Kommunen må bistå med å gjennomføre tiltaket.
- Beslutningen kan ikke påklages, og retten kan ikke gi midlertidig forføyning.
§ 20-8. Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekter
Paragrafen gir hvert departement myndighet til å unnta et tiltak fra lovens regler, helt eller delvis. Vilkåret er at tiltaket skjer ved et byggverk eller objekt som er utpekt som skjermingsverdig etter sikkerhetsloven § 7-1, og at tvingende sikkerhetshensyn gjør unntaket nødvendig. Departementet kan bare bruke myndigheten innenfor sitt eget ansvarsområde.
Etter sikkerhetsloven § 7-1 er objekter og infrastruktur skjermingsverdige når skade på dem kan ramme grunnleggende nasjonale funksjoner eller andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Departementene utpeker og klassifiserer slike objekter innenfor sine ansvarsområder, og sikkerhetsmyndigheten tar seg av de som ikke hører under noe departement. Vedtak om utpeking som berører selvstendige rettssubjekter kan påklages.
Er kommunen ikke involvert i arbeidet med tiltaket, må departementet si fra at unntaket vil bli brukt, og gi utfyllende opplysninger så langt hensynet til sikkerheten tillater det. Kommunen må hjelpe til med å gjennomføre tiltaket. Departementet skal også informere naboer og gjenboere om beslutningen og hva den betyr rettslig, og gi dem opplysninger om tiltaket så langt sikkerheten tillater det.
Beslutningen kan ikke påklages, og det samme gjelder avvisning av en klage. Retten kan heller ikke gi midlertidig forføyning (midlertidig stans) mot tiltaket. Naboer og gjenboere får altså informasjon, men beslutningen kan verken påklages eller stanses midlertidig av retten.
Sammenlign med § 20-7. Der er unntaket knyttet til at tiltaket krever skjermingsverdig informasjon eller berører et objekt utpekt av Forsvarsdepartementet, og det er Forsvaret som passer på at lovens øvrige regler følges. § 20-8 gir i stedet et departement skjønn i enkeltsaker. Begge er unntak fra hovedregelen om søknadsplikt i § 20-2, sammen med § 20-6 om tiltak som behandles etter andre lover. § 1-6 om tiltak og § 20-3 om ansvarlige foretak viser hit.