§ 33-1. Gebyr til kommunen for saksbehandling og tilsyn
- Kommunestyret kan selv gi forskrift om gebyr for søknadsbehandling, private planforslag, tilsyn og mer.
- Gebyret kan ikke overstige kommunens nødvendige kostnader.
- Eieren betaler gebyr for driftstillatelse og driftskontroll, og årsavgiften kan dekke deler av det siste.
- Kommunen kan ikke kreve gebyr for en gruppe kostnader som fjerde ledd peker ut.
§ 33-1. Gebyr
- behandling av søknader om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for annet arbeid som det etter denne loven eller forskrift påhviler kommunen å utføre
- dekning av utgifter etter kulturminneloven § 10 for gjennomføring av undersøkelser etter kulturminneloven § 9 på eiendommen til den som har anmodet kommunen om å regulere
- behandling av private planforslag etter § 12-11 frem til kommunen har avgjort om forslaget skal fremmes
- behandling av områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg som nevnt i § 12-1 tredje ledd
- utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn
- behandling av søknader om samtykke til ekspropriasjon etter § 16-5 a.
Paragrafen gir kommunestyret myndighet til å kreve betaling for arbeidet kommunen gjør etter loven. Kommunestyret må selv vedta forskriften, så oppgaven kan ikke overlates til andre. Leddet har en lang liste over hva gebyret kan dekke. To eksempler er behandling av søknader om tillatelse og behandling av private reguleringsforslag (§ 12-11). Listen omfatter også flere andre poster, blant annet tilsyn og bruk av sakkyndig hjelp.
Det finnes en ytre grense. Gebyret kan ikke være høyere enn kommunens nødvendige kostnader med slike saker. Forskriften må vise hvor stor del av gebyret som går til tilsyn. Tiltakshaveren, altså den som skal bygge, kan selv sørge for utredningene som trengs.
Eieren betaler for søknadsbehandlingen og for driftskontroll hos vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt eller delvis dekkes av årsavgiften. Fjerde ledd gir et unntak: kommunen kan ikke ta gebyr for en bestemt gruppe kostnader som leddet peker ut i en annen bestemmelse.
Listen kobler gebyret til andre deler av loven og til en annen lov. Kommunen kan ta gebyr for områderegulering av konsesjonspliktige vindkraftanlegg. Slik regulering kreves av § 12-1 for slike anlegg, mens reguleringsplan ellers kreves for større tiltak med vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Gebyret kan også dekke kommunens utgifter til undersøkelser etter kulturminneloven på eiendommen til den som har bedt om regulering. Etter kulturminneloven bærer normalt tiltakshaveren utgiftene til slik gransking av automatisk fredete kulturminner, men departementet kan i særlige tilfeller la staten dekke dem helt eller delvis. Samtykke til ekspropriasjon etter § 16-5a er også en post, og ekspropriasjonskostnader skal regnes med i kostnadsbidraget for grunneierfinansiering.
Kapittel 32 handler om sanksjoner, ikke om saksbehandlingsgebyr. Overtredelsesgebyr (§ 32-8) er en reaksjon på lovbrudd og må ikke forveksles med gebyret her. Tvangsmulkt (§ 32-5) er et press for å få pålegg fulgt. § 33-2 gir myndighetene adgang til å måle og undersøke på fast eiendom. Bestemmelsen om behandling av søknaden i kommunen (§ 21-4) viser til denne paragrafen.