§ 4-3. Hvem som har beslutningskompetanse og kan samtykke

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63

Kort oppsummert

Over 18 år er hovedregelen at du samtykker selv; ungdom og barn har egne regler.
Kompetansen kan falle bort hvis pasienten overveiende sannsynlig ikke forstår beslutningen og følgene av den.
Den som yter helsehjelpen avgjør, og avgjørelsen må begrunnes skriftlig.
Behandling av psykiske lidelser hos en som motsetter seg, krever hjemmel i psykisk helsevernloven.

Lovteksten ordrett

§ 4-3. Hvem som har beslutningskompetanse

Rett til å samtykke til helsehjelp har

personer over 18 år, med mindre annet følger av § 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse
personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art
personer mellom 12 og 16 år, når det gjelder helsehjelp for forhold som foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, ikke er informert om, jf. § 3-4 annet eller tredje ledd, eller det følger av tiltakets art.

Beslutningskompetansen kan bortfalle dersom det er overveiende sannsynlig at pasienten ikke er i stand til å forstå hva den aktuelle beslutningen gjelder, og konsekvensene av beslutningen.

Den som yter helsehjelp, avgjør om pasienten mangler beslutningskompetanse etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan treffe beslutning om helsehjelp, jf. § 3-5.

Avgjørelse som gjelder manglende beslutningskompetanse, skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell.

Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler beslutningskompetanse etter annet ledd og som motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven.

Når det følger av § 3-4 tredje ledd at informasjon ikke skal gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret og personen er under 12 år, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er strengt nødvendig, og som ikke er inngripende med hensyn til omfang og varighet. En slik avgjørelse kan bare tas i en begrenset periode frem til det kan innhentes samtykke.

Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvem som har beslutningskompetanse, altså rett til å samtykke til helsehjelp. Hovedregelen er at personer over 18 år bestemmer selv, med forbehold for § 4-7 og andre lovbestemmelser. Ungdom mellom 16 og 18 år kan samtykke hvis ikke en lov eller tiltakets art tilsier noe annet. For barn mellom 12 og 16 år er retten snevrere: den gjelder helsehjelp for forhold som foreldrene ikke er informert om etter § 3-4, eller når tiltakets art tilsier det.

Kompetansen kan falle bort. Det krever at det er overveiende sannsynlig at pasienten ikke forstår hva beslutningen gjelder og hvilke følger den får. Det er den som yter helsehjelpen som avgjør dette. Personellet skal først forsøke å gjøre det så lett som mulig for pasienten å ta valget selv, og ta hensyn til blant annet alder og modenhet, jf. § 3-5 om informasjonens form. Beslutningen om at kompetansen mangler, må begrunnes og skrives ned. Den skal helst straks vises til pasienten og de nærmeste pårørende. Har pasienten ingen nærmeste pårørende, går den til annet kvalifisert helsepersonell.

Ved psykiske lidelser gjelder en særlig regel. Motsetter en person uten beslutningskompetanse seg undersøkelse og behandling, kan slik hjelp bare gis med hjemmel i psykisk helsevernloven. For barn under 12 år, der foreldrene ikke skal få informasjon etter § 3-4 tredje ledd, kan helsepersonell avgjøre helsehjelp som er strengt nødvendig og lite inngripende, men bare en begrenset tid, til samtykke kan innhentes.

Paragrafen er et knutepunkt i kapittel 4. § 4-4 regulerer samtykke på vegne av barn, og § 4-5 samtykke på vegne av ungdom uten beslutningskompetanse. § 4-6 gir regler om pasienter over 18 år som mangler kompetansen, og § 4-6a om varslings- og lokaliseringsteknologi for samme gruppe. § 4-7 gjelder pasienter som har mistet den rettslige handleevnen i personlige forhold: de skal så langt det går samtykke selv, og ellers kan vergen samtykke. § 4-5a setter aldersgrense for kosmetiske inngrep. Andre paragrafer viser hit, blant annet § 3-3 om informasjon til pårørende og § 7-4 om anmodning om tilsyn.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →