§ 4-4. Samtykke til helsehjelp på vegne av barn under 16 år

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-4. Samtykke på vegne av barn

Foreldrene eller andre som har foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Dette gjelder likevel ikke for pasienter mellom 12 og 16 år som kan samtykke etter § 4-3 første ledd bokstav c.
Det er tilstrekkelig at én av foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, samtykker til helsehjelp som regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova §§ 37 og 42 andre ledd. For en forelder gjelder dette uavhengig av om vedkommende har foreldreansvaret for barnet. Ved vaksinasjon etter barnevaksinasjonsprogrammet må likevel den som skal samtykke, ha foreldreansvaret for barnet.
Det er tilstrekkelig at én av foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, samtykker til helsehjelp som kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Før slik helsehjelp gis, skal begge foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, så langt som mulig få si sin mening. En beslutning om slik helsehjelp kan påklages til statsforvalteren etter kapittel 7. Statsforvalteren kan vedta at helsehjelpen skal avsluttes inntil det er fattet vedtak på grunnlag av klage fra den andre forelderen eller andre som har foreldreansvaret.
Har barnevernstjenesten overtatt omsorgen for et barn under 16 år etter barnevernsloven § 4-2 eller 5-1 eller vedtatt flytteforbud etter barnevernsloven § 4-3, har barnevernstjenesten og fosterforeldre eller institusjonen der barnet bor, rett til å samtykke til helsehjelp. Dersom barnevernstjenesten mener at fosterforeldrenes eller institusjonens vurderinger ikke er til barnets beste, skal fosterforeldrene eller institusjonen rette seg etter barnevernstjenestens beslutning.
Når barnet er fylt 7 år, og når et yngre barn er i stand til å danne seg egne synspunkter på det samtykket dreier seg om, skal foreldrene, andre som har foreldreansvaret eller barnevernstjenesten gi barnet informasjon og anledning til å si sin mening før de avgjør spørsmål om å samtykke til helsehjelp. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet. Er barnet fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4
Hva betyr dette?

Paragrafen gir foreldrene, eller andre med foreldreansvar, rett til å samtykke til helsehjelp for barn under 16 år. Barn mellom 12 og 16 år som selv kan samtykke etter reglene i § 4-3, er unntatt. Ungdom mellom 16 og 18 år som mangler beslutningskompetanse, dekkes i stedet av § 4-5.

Når holder det at én forelder samtykker? Det gjelder helsehjelp som er en del av den daglige og vanlige omsorgen. Da er det nok med én forelder, også en som ikke har foreldreansvar. Ved vaksinering etter barnevaksinasjonsprogrammet må den som samtykker, ha foreldreansvar. Én forelder holder også når kvalifisert helsepersonell mener helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Da skal begge foreldrene så langt som mulig få si sin mening først, og avgjørelsen kan påklages til statsforvalteren. Statsforvalteren kan la helsehjelpen stanse til klagen fra den andre forelderen er avgjort.

Bakgrunnen for at én forelder kan avgjøre daglige spørsmål, finnes i barnelova. Har foreldrene felles foreldreansvar, men barnet bor fast hos bare den ene, kan den andre ikke motsette seg avgjørelser om viktige sider ved omsorgen. Under samvær kan den som er sammen med barnet, ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet.

Barnevernet har en egen rolle. Har barnevernstjenesten overtatt omsorgen for et barn under 16 år, eller vedtatt at barnet ikke kan flyttes, kan barnevernet og fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, samtykke til helsehjelp. Mener barnevernet at vurderingen til fosterforeldrene eller institusjonen ikke er til barnets beste, skal de rette seg etter barnevernets beslutning. Overtakelsen kan skje ved et akuttvedtak eller et vanlig vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven. Et midlertidig flytteforbud kan gis for inntil tre måneder.

Barnet skal også høres. Fra barnet fyller 7 år, eller tidligere hvis barnet kan danne egne synspunkter, skal de som samtykker gi barnet informasjon og mulighet til å si sin mening før de avgjør. Barnets mening skal telle etter alder og modenhet, og fra 12 år skal den telle tungt.

Paragrafen er del av kapittelet om samtykke. § 4-1 har hovedregelen om at samtykke kreves, og § 4-2 sier at det kan gis uttrykkelig eller stilltiende. § 4-3 sier hvem som selv kan samtykke. § 4-5a forbyr at foreldre og barn under 18 år samtykker til kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. § 4-6 og § 4-7 gjelder voksne som ikke selv kan samtykke, og pasienter fratatt rettslig handleevne på det personlige området.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →
Gratis vurdering av din sak