§ 4-6 a. Alarm og sporing for personer uten beslutningskompetanse
- Tjenesten kan vedta alarm- og sporingsutstyr for personer over 18 år uten beslutningskompetanse.
- Tiltaket må være nødvendig for å hindre skade, tjene personens interesse og være minst mulig inngripende.
- Pårørende skal høres der det er mulig, og motstand fra personen stopper bruken.
§ 4-6 a. Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
Paragrafen lar helse- og omsorgstjenesten vedta varslings- og lokaliseringsutstyr for pasienter eller brukere over 18 år som mangler beslutningskompetanse. Det dreier seg om tekniske innretninger som varsler eller viser hvor personen er, for eksempel alarm eller sporing. Medisinsk teknisk utstyr for varsling faller utenfor og reguleres av § 4-6 første til tredje ledd.
Om brukeren har beslutningskompetanse, vurderes etter reglene i §§ 4-1 til 4-3. Etter § 4-3 kan kompetansen falle bort hvis det er overveiende sannsynlig at personen ikke forstår hva beslutningen gjelder og hvilke følger den får, og det er den som yter hjelpen som avgjør. Avgjørelsen må være begrunnet og skriftlig. § 4-1 fastsetter at helsehjelp som hovedregel krever samtykke, og at samtykket bare er gyldig etter nødvendig informasjon.
To krav er sentrale. Tiltaket må være nødvendig for å avverge eller redusere fare for at personen skader seg, og det må tjene personen selv. Det skal blant annet vurderes om tiltaket er forholdsmessig (ikke mer omfattende enn risikoen tilsier), om det finnes et mindre inngripende alternativ, og om det er sannsynlig at personen selv ville ha godtatt det.
Der det er mulig, skal nærmeste pårørende høres om hva personen ville ha ønsket. Motsetter pasienten eller brukeren seg tiltaket, gjelder ikke bestemmelsen. Da kan ikke denne paragrafen brukes som grunnlag. Tiltaket krever altså både at det er behov, at det er personens interesse, og at personen ikke sier nei.
Paragrafen har samme tankegang som § 4-6, som gjelder helsehjelp til pasienter over 18 år som mangler beslutningskompetanse: hensynet til pasientens interesse, sannsynlig vilje og betydningen av motstand går igjen. Den skiller seg ved at den gjelder teknisk utstyr for varsling og lokalisering, ikke helsehjelp generelt. § 4-5a, § 4-7 og § 4-9 dekker andre særsituasjoner i kapittelet, henholdsvis kosmetiske inngrep for personer under 18 år, pasienter uten rettslig handleevne på det personlige området og retten til å nekte blod eller blodprodukter.
- § 4-1Hovedregel om samtykke til helsehjelp
- § 4-3Hvem som har beslutningskompetanse og kan samtykke
- § 4-6Helsehjelp til voksne uten beslutningskompetanse
- § 4-5 aAldersgrense 18 år for kosmetiske inngrep uten medisinsk grunn
- § 4-7Samtykke når pasienten er fratatt handleevnen i personlige forhold