§ 4-6. Helsehjelp til voksne uten beslutningskompetanse

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63

Kort oppsummert

Uten beslutningskompetanse kan helsepersonell avgjøre lite inngripende helsehjelp selv.
Alvorlige inngrep krever at det er i pasientens interesse og sannsynlig at pasienten ville sagt ja, med samråd og spørsmål til pårørende.
Motsetter pasienten seg, kan hjelpen ikke gis etter disse reglene, med mindre annen lov sier det.
Ved alvorlig sinnslidelse følger en kontroll av kontrollkommisjonen.

Lovteksten ordrett

§ 4-6. Om pasienter over 18 år som ikke har beslutningskompetanse

Dersom en pasient over 18 år ikke har beslutningskompetanse etter § 4-3 annet ledd, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er lite inngripende ut fra omfanget og varigheten.

Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.

Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.

Elektrokonvulsiv behandling kan bare gis dersom vilkårene i psykisk helsevernloven § 4-4 b er oppfylt.

Dersom det treffes beslutning om å gi helsehjelp for en psykisk lidelse etter andre ledd til en pasient som har, eller antas å ha, en alvorlig sinnslidelse, skal lederen for kontrollkommisjonen for psykisk helsevern underrettes og motta kopi av de relevante delene av pasientens journal. Kontrollkommisjonens leder skal ved mottak av underretningen så snart som mulig forvisse seg om at riktig framgangsmåte er fulgt, og at beslutningen bygger på en vurdering av vilkårene i andre og tredje ledd.

Når det gis helsehjelp for en alvorlig sinnslidelse etter andre ledd, skal kontrollkommisjonen, hver sjette måned etter at beslutningen er tatt, av eget tiltak vurdere om lovens vilkår er oppfylt. Ansvarlig helsepersonell skal gi kontrollkommisjonen en oppdatert vurdering av pasientens situasjon.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om kontrollkommisjonens virksomhet.

Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder pasienter over 18 år som mangler beslutningskompetanse (evnen til å forstå hva en beslutning betyr). Da kan den som yter helsehjelp, selv avgjøre helsehjelp som er lite inngripende, målt i omfang og varighet. Et alvorlig inngrep krever mer. Det kan gis hvis det er i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha sagt ja. Nærmeste pårørende skal spørres om hva pasienten ville ha ønsket, der det er mulig. Beslutningen tas av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Journalen skal vise hva pårørende og helsepersonell har sagt.

Motsetter pasienten seg helsehjelpen, kan den ikke gis etter disse reglene, med mindre en annen lov sier noe annet. Elektrokonvulsiv behandling (strøm gjennom hjernen) kan bare gis når vilkårene i psykisk helsevernloven er oppfylt.

Har pasienten, eller antas å ha, en alvorlig sinnslidelse, og det besluttes helsehjelp for en psykisk lidelse etter reglene om alvorlige inngrep, gjelder en kontrollordning. Lederen for kontrollkommisjonen for psykisk helsevern skal få beskjed og kopi av de relevante delene av journalen, og skal så snart som mulig forvisse seg om at fremgangsmåten er riktig og vilkårene vurdert. Kontrollkommisjonen skal deretter selv vurdere om vilkårene er oppfylt hver sjette måned, og helsepersonellet gir en oppdatert vurdering. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om kommisjonens arbeid. Det er en adgang, ikke en plikt.

Eksempel: En pasient over 18 år har ikke beslutningskompetanse og trenger en enkel og kortvarig undersøkelse. Helsepersonellet kan da avgjøre dette selv. Trengs et alvorlig inngrep, må helsepersonellet i stedet vurdere pasientens interesse og spørre pårørende, og notere svarene i journalen.

Om noen mangler beslutningskompetanse, avgjøres etter § 4-3. Der kan kompetansen falle bort hvis det er overveiende sannsynlig at pasienten ikke forstår hva beslutningen gjelder og konsekvensene av den. Den som yter helsehjelpen, avgjør dette, og avgjørelsen skal begrunnes skriftlig. Andre aldersgrupper og situasjoner dekkes av § 4-4 om samtykke på vegne av barn og § 4-5 om ungdom mellom 16 og 18 år. § 4-7 gjelder pasienter som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, der vergen kan samtykke. § 4-6a gjelder vedtak om varslings- og lokaliseringsteknologi for personer over 18 år uten beslutningskompetanse. § 4-8 er opphevet, og § 4-9 gir rett til å nekte blod eller blodprodukter og til å nekte å avbryte en sultestreik på grunn av alvorlig overbevisning.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →