Kan fremtidsfullmakten også gjelde personlige forhold og helse?
Ja, fremtidsfullmakten kan omfatte personlige forhold, ikke bare økonomi. Fremtidsfullmektigen med kompetanse på det personlige området står i pasientrettighetsloven blant dem som regnes som pasientens pårørende, altså blant dem loven nevner som mulige nærmeste pårørende. Loven setter likevel grenser: samtykke til tvang og andre særlig personlige forhold kan ikke ligge i fullmakten. Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse mot pasientens vilje kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fullmakten kan dekke mer enn penger
Mange tror at en fremtidsfullmakt bare handler om bankkonto og bolig. Det stemmer ikke. Vergemålsloven § 80 første ledd sier at en fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold, og at den kan begrenses til bestemte områder. Du kan altså gi fullmektigen oppgaver som å følge opp tjenester fra kommunen, kontakte helsepersonell eller bestemme hvor du bor, så langt det ikke går utover grensene i loven.
Skal de personlige forholdene med, må det stå i fullmakten. En fullmakt som bare nevner økonomi, gir ikke fullmektigen kompetanse på det personlige området.
Hva loven sier om pårørende i helsetjenesten
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkenePasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 definerer hvem som er pasientens pårørende. Pasienten oppgir selv hvem som er nærmeste pårørende. Kan pasienten ikke det, tas det utgangspunkt i en rekkefølge: ektefelle, registrert partner, samboer, barn over 18 år, foreldre, søsken over 18 år, besteforeldre, andre nærstående, og til slutt verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.
Fullmektigen står nederst i listen, men loven sier at den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, er nærmeste pårørende, men med utgangspunkt i denne rekkefølgen. Er du fullmektig og i tillegg den som er mest i kontakt med moren din, er det naturlig at du regnes som nærmeste pårørende. Har fullmakten gitt deg kompetanse på det personlige området, er du uansett blant dem loven nevner.
Nærmeste pårørende skal ha informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelpen når pasienten samtykker, eller forholdene tilsier det (§ 3-3).
Hvem avgjør om du kan samtykke selv
Hovedregelen er at den som har fylt 18 år, selv samtykker til helsehjelp (§ 4-3). Beslutningskompetansen kan falle bort hvis det er overveiende sannsynlig at pasienten ikke forstår hva beslutningen gjelder og konsekvensene av den. Det er den som yter helsehjelp som avgjør dette, ikke fullmektigen og ikke familien.
Mangler pasienten beslutningskompetanse, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er lite inngripende ut fra omfang og varighet (§ 4-6). Er inngrepet stort, gjelder andre regler, og det er helsepersonellets vurdering som er utslagsgivende. Fullmakten gir deg ingen rett til å bestemme at en operasjon skal gjennomføres.
Der grensen går: tvang og psykisk helsevern
Etter vergemålsloven § 80 tredje ledd kan kompetansen til å samtykke til tvang og andre særlig personlige forhold ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 femte ledd sier i tillegg at undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler beslutningskompetanse og som motsetter seg helsehjelpen, bare kan skje med hjemmel i psykisk helsevernloven.
Det betyr at en fremtidsfullmektig ikke kan «skrive under» på at en mor som protesterer, skal behandles mot sin vilje for en psykisk lidelse. Det avgjøres etter egne regler, med egne kontrollorganer.
Utenfor dette kan fullmakten være nyttig: følge opp, være tilstede ved avtaler, få informasjon, snakke med kommunen om tjenester og ta valg som ikke innebærer tvang.
demens og flytting
Helga Ruud (80) har gitt sønnen Kasper en fremtidsfullmakt som omfatter økonomi og personlige forhold. Hun får demens og trenger mer hjelp. Kasper er den i familien som har mest kontakt med henne.
Kasper kan være med på legetimene, få informasjon om diagnosen og planlegge hjemmesykepleie sammen med kommunen. Han kan ordne økonomien, betale for hjelpemidler og drøfte om hun bør flytte til tilrettelagt bolig.
Når Helga en dag nekter å ta medisiner for en psykisk lidelse, kan ikke Kasper samtykke til tvangsmedisinering. Det kan bare skje etter psykisk helsevernloven. Skal Helga flytte til sykehjem mot sin vilje, er det heller ikke fullmakten som avgjør.
Det finnes også personopplysninger. Etter § 80 fjerde ledd kan fullmektigen, hvis ikke noe annet følger av fremtidsfullmakten, samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens område. Det betyr at fullmektigen for eksempel kan godta at en kommune eller en bank behandler opplysninger om deg som trengs for å utføre oppdraget. Vil du ikke det, kan du begrense det i fullmakten.
I praksis er personlige forhold ofte det som skaper mest følelser i familien. Spørsmål som hvem som skal få vite om diagnosen, om du skal bo hjemme så lenge som mulig og hvilke tjenester du ønsker, kan ikke løses av loven alene. Skriv dem inn som ønsker. Fullmektigen er forpliktet til å handle i samsvar med fullmakten.
Hvis du vil ha noe av dette skrevet inn
Skal du skrive en fremtidsfullmakt som omfatter personlige forhold, bør du være tydelig om hva du ønsker, for eksempel hvem som skal ha informasjon, hvor du ønsker å bo, og hvem som skal følge deg opp. Husk at fullmektigen skal høre deg før avgjørelser hvis det er mulig, og handle i samsvar med fullmakten og fremme dine interesser (§ 85).
Fullmaktens øvrige innhold er forklart i fremtidsfullmakt i praksis.
Kort oppsummert
- Fremtidsfullmakten kan omfatte personlige forhold og helse, men bare hvis det står i fullmakten (§ 80).
- Fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området er nevnt blant pasientens pårørende i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3.
- Fremtidsfullmakt og personlige forhold gir ikke rett til å samtykke til tvang, og psykisk helsevern mot pasientens vilje krever egen hjemmel.
- Om pasienten har beslutningskompetanse, avgjør den som yter helsehjelpen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.