Kan barnevernet hjelpe når barnet sliter psykisk uten at omsorgen svikter?

Når barnet sliter psykisk: barnevernets oppdrag

Barnevernsloven § 3-1 sier når barnevernstjenesten skal sette inn hjelpetiltak: når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av sin omsorgssituasjon, eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare.

Det er altså to innganger. Den ene handler om hjemmet og foreldrenes omsorg. Den andre handler om barnets egen atferd, for eksempel rus eller kriminalitet. Angst, depresjon, spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser passer ikke direkte i noen av dem. Det er sykdom, og behandling av sykdom er helsetjenestens oppgave.

Grensen er likevel ikke alltid skarp. Et barn som sliter psykisk, kan ha det slik fordi noe er galt hjemme. Og en familie kan bli så sliten av å stå i et barns sykdom at omsorgen begynner å svikte.

Hvor barnet skal få hjelp

Det vanlige løpet er dette:

• Fastlegen, helsestasjonen eller skolehelsetjenesten er første stopp.
• Mange kommuner har egne psykiske helsetjenester for barn og unge, ofte med lav terskel og uten henvisning.
• Trenger barnet utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten, henviser fastlegen til BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).

Foreldrene samtykker til helsehjelp for barn under 16 år. Barn mellom 12 og 16 år kan i noen tilfeller samtykke selv, og fra 16 år kan ungdommen som hovedregel bestemme over egen helsehjelp (pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3).

Når barnevernet kan bidra likevel

Barnevernet kan være aktuelt når det i tillegg til de psykiske plagene er et behov knyttet til omsorgssituasjonen. Eksempler:

• Foreldrene er så slitne at de trenger avlastning for å orke.
• Foreldrene trenger veiledning i hvordan de skal møte et barn som er sint, lei seg eller trekker seg unna.
• Barnet trenger en støttekontakt eller en fritidsaktivitet for ikke å bli isolert.

Slike tiltak er frivillige. Dere kan be om dem, og dere kan si nei. Barnevernstjenesten skal samarbeide med helsetjenesten og andre når det trengs for at barnet skal få et helhetlig tilbud (§ 15-8). Hvis foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten også formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Når atferden blir en del av bildet

Noen ganger viser psykiske plager seg som atferd. En ungdom med depresjon kan begynne å ruse seg, slutte på skolen eller havne i dårlig miljø. Da kan barnevernet bli aktuelt også ut fra den andre inngangen i § 3-1, altså at barnet utsetter sin utvikling for fare.

Det betyr ikke at barnevernet skal behandle depresjonen. Barnevernet skal hjelpe med det som handler om atferden og hverdagen, mens helsetjenesten fortsatt har ansvaret for behandlingen. Når begge er inne, er det viktig at de snakker sammen, og det kan dere be om.

Bekymringsmelding uten omsorgssvikt

Barnevernet kan heller ikke kreve at barnet får psykisk helsehjelp. Det er bare i alvorlige tilfeller, der foreldrene ikke sørger for undersøkelse eller behandling av en alvorlig sykdom, at barneverns- og helsenemnda kan treffe vedtak om det (§ 3-7). Foreldre som allerede har søkt hjelp i helsetjenesten, er langt unna den situasjonen.

Mange foreldre opplever at skolen eller helsestasjonen sender bekymringsmelding når barnet sliter psykisk. Det kan føles som en anklage. Barnevernstjenesten skal gjennomgå meldingen innen en uke og vurdere om det skal startes en undersøkelse.

Viser undersøkelsen at foreldrene gir god omsorg, og at barnets plager blir fulgt opp i helsetjenesten, vil saken som regel bli henlagt. En undersøkelse er ikke det samme som at barnevernet har konkludert med at noe er galt hjemme. Se også hva som skjer når barnevernet har tatt kontakt.

Dere har rett til å se dokumentene i saken, og dere kan be om å få rettet opplysninger som er feil. Har barnevernstjenesten henlagt saken, kan dere be om at det står tydelig i begrunnelsen at foreldrenes omsorg er god.

Er det en alvorlig sykdom som krever langvarige og sammensatte tjenester, kan dere be kommunen om en barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a. Koordinatoren skal sørge for at tjenestene henger sammen.

Kort oppsummert

• Barnevernet hjelper når behovet skyldes omsorgssituasjonen eller barnets atferd, mens psykiske plager alene hører hjemme i helsetjenesten.
• Når barnet sliter psykisk, kan barnevernet likevel bidra med frivillige tiltak som avlastning eller foreldreveiledning hvis familien trenger det.
• Barnevernstjenesten skal samarbeide med helsetjenesten når det trengs for et helhetlig tilbud.
• En bekymringsmelding eller undersøkelse betyr ikke at barnevernet har konkludert med omsorgssvikt.