§ 47. Forskrifter om reisegarantiordningen

Paragrafen gir departementet myndighet til å utfylle garantireglene i forskrift (regler som gis av regjeringen eller departementet med støtte i loven). Loven gir rammene. Detaljene om hvordan ordningen fungerer i hverdagen kan derfor ligge i forskriftene. Paragrafen har tre ledd, og hvert av dem peker ut et eget område forskriftene kan dekke.

Første ledd gjelder fondet og økonomien. Departementet kan gi regler om hvordan Reisegarantifondet er organisert og drives, om hvor stor garantien skal være, om unntak fra garantiplikten og om størrelsen på årsgebyret. Andre ledd er en bredere hjemmel for alt som trengs for å gjennomføre ordningen. Her nevnes særlig at forskrift kan kreve at garanti er stilt før pakkereiser og enkelte reisetjenester markedsføres. Tredje ledd gjelder fondets administrative samarbeid med andre kontaktpunkter.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapittel 8. Garantiplikten og årsgebyret følger av § 42. Hva garantien dekker, står i § 43, og § 44 krever at garantien til enhver tid rekker til den garantipliktige omsetningen. Forskriftshjemmelen om størrelse gjør at departementet kan fylle ut hvordan dette regnes. Fremgangsmåten for krav, blant annet fristen på seks måneder, står i § 45. Fondets rolle som administrator, kontrollør og kontaktpunkt følger av § 46.

Eksempel: Departementet vil at en arrangør ikke skal få markedsføre pakkereiser før garantien er på plass. Andre ledd åpner for at et slikt krav kan tas inn i en forskrift.

Paragrafen er en fullmakt, ikke en regel som pålegger noe direkte. Hva som faktisk gjelder for næringsdrivende, avhenger av hva departementet har fastsatt i forskrift innenfor disse rammene.