§ 46. Reisegarantifondet: oppgaver, pålegg og dekning
- Fondet driver garantiordningen, kontrollerer at garantiene er tilstrekkelige og er nasjonalt kontaktpunkt.
- Fondet kan gi nødvendige pålegg om reisegaranti, og pålegg kan påklages til departementet.
- Fondet dekker bare krav mot næringsdrivende som har stilt den garantien loven krever.
- Innhold, størrelse og kravfrist for garantien står i §§ 42 til 45.
§ 46. Reisegarantifondet
Paragrafen gir Reisegarantifondet tre oppgaver. Fondet driver selve garantiordningen. Det følger også med på at de næringsdrivende har satt opp en garanti som er stor nok. Den tredje oppgaven er å være nasjonalt kontaktpunkt. Fondet er dermed både forvalter av ordningen og tilsynsorgan for den.
Fondet har også et virkemiddel: det kan gi pålegg. Pålegget må være nødvendig for at reglene om reisegaranti skal bli fulgt. Den som er uenig i et pålegg, kan klage. Klagen går til departementet, ikke til fondet selv. Klageadgangen gir dermed en kontroll utenfra med hvordan fondet bruker myndigheten sin.
Siste ledd setter en grense for hva fondet står ansvarlig for. Fondet tar bare imot krav mot næringsdrivende som faktisk har stilt garantien loven krever. Eksempel: en arrangør skulle ha stilt garanti, men gjorde det ikke. Da kan ikke de reisende regne med å få dekning fra fondet for krav mot akkurat denne arrangøren. Dette er et konstruert eksempel som bare bruker rollene i loven.
Paragrafen må leses sammen med resten av kapittel 8. I § 42 står det at arrangøren skal stille reisegaranti for pakkereiser. Ved sammensatte reisearrangementer gjelder plikten den som formidler arrangementet, for de tjenestene vedkommende får betalt for. Begge betaler også et årlig gebyr til fondet. § 43 forklarer hva garantien skal sikre: tilbakebetaling av innbetalinger som ikke blir levert fordi den næringsdrivende er insolvent (ute av stand til å betale sine forpliktelser). Omfatter reisen persontransport, skal garantien også dekke hjemreisen, samt opphold og andre nødvendige utgifter frem til hjemreisen. § 44 sier at garantien må være stor nok til å dekke omsetningen som er garantipliktig, og at det skal tas hensyn til tiden mellom forskuddsbetaling og gjennomføring av reisen. § 45 setter en frist for de reisende: de må melde kravet til fondet innen seks måneder etter at reisen skulle vært gjennomført. § 47 åpner for at departementet gir forskrifter om fondets organisasjon og virksomhet, om garantiens størrelse og om årsgebyrets størrelse.