Når får den som kjøper en gård egen odel?

Slik virker odelshevd 20 år

Odelsrett kan vinnes ved hevd. Etter odelsloven § 7 får den som kjøper en gård odelsrett når han har vært eier med full eiendomsrett i 20 år. Loven kaller ham odlar.

Hevdstiden regnes fra den dagen du blir eier med full eiendomsrett. Når ikke noe annet er opplyst, regner loven med at du ble eier da skjøtet ditt ble tinglyst. Har du ikke annen heimel enn eiendomshevd, vinner du odel samtidig som eiendomshevden er fullført.

Odelsretten kommer altså av tiden du har eid, ikke av at du driver gården eller bor der. Kjøperen kan likevel risikere å miste gården til en odelsberettiget i begynnelsen av eierskapet. Se frister i odelssaker.

Hvilken eiendom kan få odel

Odel kan bare hevdes til odlingsjord. Det er en eiendom som etter odelsloven § 2 har over 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord, eller over 500 dekar produktiv skog. Eiendommens andel i realsameie regnes med i arealet.

Det er flere begrensninger:

• Odel kan ikke hevdes til grunn som er tatt i bruk til bergverk, fabrikk eller annen industri, når grunnen er ment å tjene det industrielle formålet (§ 3).
• Det kan ikke hevdes særskilt odelsrett til vann, foss eller elv, og heller ikke til bruksrett over andres eiendom. Sameiepart kan bare få odel hvis den ligger til en særskilt registrert grunneiendom (§ 4).
• Grunn i et område som i reguleringsplan er lagt ut til utbygging og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur eller til forsvaret, kan ikke odles (§ 5).

Eiertid som kan legges sammen

Går eiendommen før hevdstiden er ute over til en ny eier som i rett nedstigende linje stammer fra den forrige eieren, kan eiertidene regnes sammen. Det samme gjelder når et adoptivbarn tar over odlingsjord etter adoptivforeldrene. Dette følger av odelsloven § 10.

Hevden stopper heller ikke om en eier fører eiendommen tilbake til en tidligere eier han stammer fra. Det samme gjelder avhending mellom søsken eller til søskenbarn, når avhenderen har overtatt eiendommen fra noen han stammer fra. Reglene gjelder også ved tvangssalg og arv.

Ektefeller og samboere

Gifte har egne regler. En ektefelle vinner ikke odelsrett til en eiendom som den andre ektefellen hadde odelsrett til før ekteskapet, eller fikk som arv, gave eller særeie. Jord som kommer inn i felleseiet i løpet av ekteskapet, regnes som ført inn av begge, og hører den til felleseiet i hele hevdstiden, hevder ektefellene odel for seg selv, fellesbarn og særkullsbarn (odelsloven § 15). Tilsvarende gjelder samboere som eier med like deler i hele hevdstiden.

Før hevden er fullført

Odelshevden gir deg ikke vern mot at andre krever å løse gården mens du venter. Hører gården til en odelsslekt, kan en odelsberettiget løse den fra deg innen seks måneder fra tinglysingen. Har du bo- og driveplikt, kan brudd gi andre rett til å løse gården innen fem år. Bare hvis ingen gjør kravet gjeldende, kommer du frem til de 20 årene.

Tinglys skjøtet raskt. Tinglysingen gir datoen hevdstiden regnes fra, og det er også fra tinglysingen at fristen på seks måneder for odelsløsning begynner å løpe. Når odelen er vunnet, kan den gå tapt igjen for slekta etter § 44 hvis gården senere er ute av slekta i 20 år.

Hva odelen betyr for barna dine

Når du har vunnet odelsrett, får også etterkommerne dine odelsrett etter odelsloven § 8. Vilkåret er at en av foreldrene har eid hele eiendommen med odel, eller at en av besteforeldrene er siste eier av hele eiendommen med odel. For å ha odelsrett må en etterkommer være født før jorda gikk over til noen uten odelsrett. Barn født utenfor ekteskap får odelsrett etter faren når farskapet er fastsatt slik at det gir arverett.

Blant dine barn går eldre søsken foran yngre, uansett kjønn (§ 12).

Kort oppsummert

• Odelshevd 20 år betyr at du har vært eier med full eiendomsrett til odlingsjord i 20 år.
• Tiden regnes fra tinglysingen av skjøtet hvis ikke noe annet er opplyst.
• Eiendommen må ha over 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord eller over 500 dekar produktiv skog.
• Eiertid kan regnes sammen når gården går i rett nedstigende linje, og for adoptivbarn.
• Når du har odel, får etterkommerne dine odelsrett etter reglene i § 8 og § 12.