Odel, åsetesrett og konsesjon: forskjellene forklart
Odel gir slektninger rett til å løse inn en gård som er solgt, åsetesrett gir en arving rett til å få gården utlagt på skifte, og konsesjon er myndighetenes tillatelse til å erverve eiendom. Odel og åsetesrett er private rettigheter mellom slektninger. Konsesjon er et offentligrettslig krav som kan komme i tillegg. Forskjellen er hvem retten gjelder mot, og hva den kan brukes til.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Odel: retten til å løse inn gården
Odelsrett kan bare knyttes til odlingsjord. Etter odelsloven § 2 er en eiendom odlingsjord når den har mer enn 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Den som eier slik jord når hevdstiden er ute, kalles odlar. Odelshevd krever at eieren har hatt full eiendomsrett i 20 år (odelsloven § 7).
Odelsretten går videre til odlarens etterkommere, og de rangeres med eldste søsken først. Den viktigste virkningen er at odelsberettigede kan løse gården fra en ny eier når den er solgt eller gitt bort til noen utenfor slekta, til en pris fastsatt ved odelstakst. Løsningen må kreves innen seks måneder etter at den nye eierens skjøte er tinglyst.
Åsetesrett: retten til å overta ved arv
Åsetesrett er en rett i dødsbo. Når eieren av odelsjord eller odlingsjord dør og jorda går i arv til etterkommerne, kan en av dem kreve å få den utlagt til seg på skiftet (odelsloven § 51). Det er altså ikke et krav mot en kjøper, men en rett til å ta gården over i arveoppgjøret.
Hvem som har best åsetesrett, avgjøres etter samme rekkefølge som for odel. Prisen settes ved åsetestakst og skal være rimelig, slik at overtakeren kan makte å bli sittende med eiendommen. Den kan ikke settes høyere enn verdien ved odelstakst (§ 56). Den som overtar med åsetesrett, får samme bo- og driveplikt som etter konsesjonsloven og jordloven.
Konsesjon: myndighetenes tillatelse
Konsesjon er helt av en annen karakter. Etter konsesjonsloven § 2 kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse, med de unntakene loven gir. Myndighetene vurderer blant annet bosettingen i området, om ervervet er en driftsmessig god løsning, og om kjøperen er skikket. Det er ikke slekt eller arv som gir tillatelsen, men en forvaltningsavgjørelse.
Loven gir likevel konsesjonsfrihet til slektninger og odelsberettigede. Er eiendommen bebygd og har mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, er friheten betinget av boplikt: du må bosette deg innen ett år og bo der i minst fem år (konsesjonsloven § 5).
Forskjellen på odel, åsetesrett og konsesjon
- Hvem rettigheten gir deg overfor: odel overfor en ny eier utenfor slekta, åsetesrett overfor medarvinger i dødsboet, konsesjon overfor staten og kommunen.
- Når den kan brukes: odel innen seks måneder etter tinglysing, åsetesrett ved skiftet etter dødsfallet, konsesjon ved ethvert erverv som ikke er unntatt.
- Hvem som kan bruke den: odel og åsetesrett er forbeholdt etterkommere av odlaren, mens konsesjon kan søkes av alle, men gis etter en skjønnsmessig vurdering.
- Prisen: odelstakst ved odel, åsetestakst ved åsetesrett. Ved konsesjon er det kjøpesummen som gjelder, og for større landbrukseiendommer vurderer myndighetene også om prisen er samfunnsmessig forsvarlig.
De tre kan også overlappe. En odelsberettiget som løser en gård, trenger ikke konsesjon, men får boplikten hvis eiendommen er over arealgrensene.
Vilkår som følger med etterpå
Både odelsløsning og åsetesrett har bindinger som varer en tid. Selger den som har overtatt jord med åsetes- eller odelsrett eller ved odelsløsning gården med betydelig vinst innen ti år, skal det skje et etteroppgjør hvis en medarving eller den som ble løst fra, krever det (odelsloven § 57). Kravet må settes fram innen seks måneder etter tinglysingen av skjøtet.
Konsesjon har sine egne vilkår. Myndighetene kan sette vilkår for en konsesjon, og vilkårene kan lempes etter søknad. Bryter du vilkårene, kan det få følger som tvangsmulkt eller tilbakekall av konsesjonen (§ 16).
tre søsken og en gård i Trøndelag
Torunn, Bjarne og Ylva er barn av Gunnstein, som eide en gård i Trøndelag med odel. Gården har 55 dekar fulldyrket jord og et våningshus. Gunnstein dør, og alle tre er arvinger.
Torunn er eldst og har best åsetesrett. På skiftet krever hun gården utlagt til seg til åsetestakst. Det er åsetesretten som brukes. Hun trenger ikke konsesjon, siden hun er i slekt med eieren i nedstigende linje, men boplikten gjelder: hun må bosette seg på gården innen ett år og bo der i fem år.
Hadde Gunnstein i stedet solgt gården til en nabo mens han levde, kunne Torunn brukt odelsretten og løst gården fra naboen innen seks måneder etter tinglysingen. Naboen kunne vært nødt til å søke konsesjon for kjøpet, men det hadde ikke stoppet Torunns odelsløsning.
Kort oppsummert
- Odel, åsetesrett og konsesjon er tre forskjellige ordninger som ofte brukes i samme sak.
- Odel er retten til å løse inn gården fra en ny eier, åsetesrett er retten til å få gården utlagt på skifte, og konsesjon er myndighetenes tillatelse til å erverve.
- Odel og åsetesrett bygger på slektskap til odlaren, og prisen settes ved takst.
- Slekt og odelsberettigede slipper konsesjon, men får boplikt på store bebygde landbrukseiendommer.
- Forskjellen mellom odel, åsetesrett og konsesjon avgjør hvilken frist og hvilket regelsett du må forholde deg til.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.