Får jeg boplikt når jeg arver gården etter foreldrene?
Ja, du får boplikt hvis du arver en bebygd gård med mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Som barn av eieren trenger du ikke konsesjon, men fritaket er betinget av at du bosetter deg på eiendommen innen ett år og bor der i minst fem år. Under arealgrensene og på ubebygde eiendommer er det ingen boplikt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når boplikt gjelder ved arv
Når du arver en gård etter foreldrene, er du i slekt med eieren i nedstigende linje. Etter konsesjonsloven § 5 slipper du da konsesjon, forutsatt at eieren hadde konsesjonsforholdet sitt i orden. Fritaket har en pris på store gårder: er eiendommen bebygd og har mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, må du bosette deg på eiendommen innen ett år og selv bo der i minst fem år.
Boplikten er altså ikke noe som kommer av selve arven. Den kommer av at du trenger et unntak fra konsesjonsplikten, og at eiendommen er over grensene. Det er erververen som får plikten. Har du bare del i dødsboet uten å ta over gården, er det ikke du som har boplikt.
Konsesjonsloven har en regel om fem års eiertid for nærstående (§ 7 andre ledd). Dør eieren før de fem årene er gått, gjelder konsesjonsfriheten fullt ut, så den regelen stopper ikke en arving.
Hva som regnes som bebygd, og hva som er over grensen
Som bebygd regnes eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, og bebyggelse under oppføring hvis tillatelsen er gitt med sikte på bolig. Står det et bolighus på tunet, er eiendommen bebygd i lovens forstand.
Arealgrensene er mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Hvilket areal som teller som fulldyrket og overflatedyrket jord, kan departementet gi forskrift om. Arver du en eiendom som ligger under begge grensene, eller en eiendom uten bebyggelse, får du ingen boplikt etter § 5.
Merk at boplikten er en egen ting ved siden av driveplikten i jordloven § 8. Driveplikten gjelder jordbruksarealet og kan oppfylles ved bortleie. Den ene fritar deg ikke fra den andre.
Hva det vil si å oppfylle boplikten
Etter § 6 må du ta eiendommen som din reelle bolig. Det anses oppfylt når du er registrert bosatt der etter folkeregistreringsreglene. Du må altså flytte adressen din til gården, og du må faktisk bo der.
Fristen på ett år gir deg tid til å ordne flyttingen. Deretter må du bo der i minst fem år. Er den tiden gått, er boplikten oppfylt.
Er du gjenlevende ektefelle og arver fra din avdøde ektefelle, regnes botiden du allerede har hatt på eiendommen før overtakelsen, mot plikttiden. For samboere i ekteskapslignende forhold gjelder tilsvarende regler når vilkårene i arveloven er oppfylt.
Hvis du ikke kan eller vil bo på gården
Du har flere valg. Du kan søke konsesjon i stedet for å oppfylle boplikten. Kommunen legger da vekt på bosettingen i området, om ervervet er en driftsmessig god løsning, og eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Tilknytning og livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment (konsesjonsloven § 9). Gis konsesjon, skal myndighetene ta stilling til om det skal stilles vilkår om boplikt og om den i så fall skal være personlig (§ 11).
En annen vei er å la en søsken eller annen arving ta over gården. Er det flere arvinger med åsetesrett, avgjøres rekkefølgen etter odelsloven § 51 og § 52, og den som tar over, får selv boplikten.
Du kan også selge gården til noen som kan få konsesjon. Gjør du ikke noe av dette, risikerer du at kommunen følger opp boplikten.
Hilde arver farens gård
Hilde er 42 år og bor i Oslo. Faren, Magnus, dør 3. februar, og Hilde overtar gården 1. mars. Gården har 62 dekar fulldyrket jord, 300 dekar skog og et bolighus.
Hilde er i slekt med eieren i nedstigende linje. Hun trenger ikke konsesjon, men eiendommen er bebygd og har over 35 dekar jord. Hun må bosette seg innen 1. mars neste år og bo der til minst 1. mars fem år senere.
Hadde Hilde allerede bodd på gården da faren døde, og stått registrert bosatt der, ville hun oppfylt bosettingskravet fra første dag, men de fem årene gjelder likevel. Nå har hun fast jobb i Oslo og vil ikke flytte. Hun kan søke konsesjon innen fire uker etter at hun fikk rådighet over gården. Kommunen ser på størrelse, avkastning og husforhold, og på Hildes tilknytning til gården. Alternativt kan arvingene avtale at broren Nils, som vil drive gården, tar den over, og da er det han som får boplikten.
Kort oppsummert
- Arver du en bebygd gård med over 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord eller over 500 dekar produktiv skog, får du boplikt.
- Du må bosette deg innen ett år og bo der i minst fem år, og boplikten er oppfylt når du er registrert bosatt på eiendommen.
- Under arealgrensene og på ubebygde eiendommer er det ingen boplikt ved arv.
- Du kan søke konsesjon i stedet, og da vurderer kommunen eiendommen og din tilknytning og livssituasjon.
- Boplikt ved arv av gård ligger hos den som tar over eiendommen, ikke hos alle arvingene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.