§ 54. Deling av eiendom mellom åsetesarvinger

Paragrafen lar en eier dele eiendommen mellom flere åsetesarvinger. Åsetesarvingene er de etterkommerne som har åsetesrett etter § 51. Første ledd gjelder en eier som mener at eiendommen har slik størrelse og avkastningsevne at en husholdning ikke trenger hele den. Eieren kan da dele den mellom to eller flere av arvingene som har åsetesrett, men bare med samtykke fra landbruksmyndigheten.

Andre ledd sier når delingen kan skje: mens eieren lever, eller etter at eieren er død. Skjer delingen etter dødsfallet, må eieren ha skrevet ned hvordan eiendommen skal deles i et dokument.

Eksempel: en eier mener at eiendommen er større enn en husholdning trenger. Eieren får samtykke fra landbruksmyndigheten og deler eiendommen mellom to arvinger som har åsetesrett. Eksempel: en eier vil at delingen skal skje først etter sin død. Da må eieren ha satt opp et skriftlig dokument om hvordan delingen skal foregå.

§ 54 hører til kapitlet om åsetesretten. § 51 forklarer hva åsetesrett er: dør eieren av odelsjord eller dyrkajord, kan en av etterkommerne kreve jorda utlagt til seg på skiftet. § 52 avgjør hvem av etterkommerne som har best åsetesrett, og § 53 gjelder hvilke eiendommer retten omfatter. Er en eiendom som er overtatt etter § 53 eller § 54 odelsjord, sier § 55 at odelen blir i linjen til arvingen eiendommen er utlagt til. De andre åsetesarvingene kan da ikke bruke odelsretten mot overtakeren eller dennes etterkommere. § 55 viser til denne paragrafen. § 56 om åsetestakst gir åsetesarvingen krav på en rimelig overtakelsespris fastsatt ved skjønn.