På denne siden
På denne siden
Nabo og eiendom

Kan jeg selge gården videre etter at jeg har løst den på odel?

4 min lesetid|odelslova
Kort svar

Du kan selge, men selger du til noen uten odelsrett før det er gått fem år fra overtakelsen, kan den du løste gården fra, søke den tilbake. Bryter du bo- eller driveplikten i samme periode, kan andre odelsberettigede løse gården fra deg. Selger du til en som er odelsberettiget, får kjøperen selv boplikt og driveplikt. En kjøper uten odelsrett trenger dessuten som regel konsesjon.

Bygger på§ 28§ 20§ 20a§ 12odelslova
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Salg i de første fem årene etter odelsløsningen

Ingen lov forbyr deg å selge en gård du har løst på odel. Likevel setter odelsloven § 28 en grense de første fem årene. Avhender du eiendommen til noen som ikke har odelsrett før fristen på fem år fra overtakelsen er ute, kan den som var saksøkt i løsningssaken, søke eiendommen tilbake. Loven regner også forpakting og liknende bruksrett over hele eiendommen som avhending, så det hjelper ikke å leie bort i stedet for å selge.

Tilbakesøkingen følger de samme prosessreglene som en vanlig odelsløsningssak. Den står likevel tilbake for andre odelsberettigedes løsningsrett etter paragrafens første ledd.

Fem-årsfristen regnes fra overtakelsen, ikke fra den dagen skjøtet ble tinglyst. Selger du til noen med odelsrett, rammes du ikke av tilbakesøkingen. Kjøperen overtar da forpliktelsene selv. Hans egen frist på fem år regnes fra hans overtakelse.

Bo- og driveplikten gjelder selv om du har solgt

Løste du gården som odelsberettiget, slapp du konsesjon på vilkår av at du bosetter deg og driver eiendommen. Oppfyller du ikke bo- og driveplikten, kan andre odelsberettigede innen fem år etter overtakelsen søke gården løst fra deg, og det gjelder selv om du har bedre odelsrett enn dem. Om fristen i slike saker, se odelsloven § 40.

For kjøperen avhenger konsesjon av hvem han er. Er han odelsberettiget, slipper han konsesjon, men må bosette seg og bo der. Er han ikke det, må han i utgangspunktet ha konsesjon etter konsesjonsloven med mindre et av unntakene gjelder. Unntakene for bebygd eiendom gjelder bare mindre eiendommer, og odelsjord ligger over grensene.

Når tilbakesøkingen er gjennomført, faller din odelsrett bort. Er den gjennomført av en som ikke hører til din slekt, faller odelsretten bort for hele din linje (§ 28 tredje ledd). Tapet av odel kommer altså i tillegg til at du mister gården.

Kjøperen som er odelsberettiget, får samme krav som du hadde: Er gården bebygd og over arealgrensene, må han bosette seg der innen ett år og bo der i minst fem år. Han må også drive jorda etter jordlova § 8, selv eller ved bortleie på de vilkårene loven setter. Du bør derfor se på om kjøperen faktisk vil flytte dit, før du bestemmer deg for hvem du selger til.

Kjøpstilbud til de odelsberettigede

Du kan sikre deg ved å gi de odelsberettigede et tilbud før du selger. Etter odelsloven § 20 kan eieren, når han og en kjøper uten best odelsrett er enige om vilkår, tilby de odelsberettigede å gå inn i kjøpet på de samme vilkårene. Du er ikke bundet til å selge til dem som sier ja.

Du kan sette en svarfrist, men den kan ikke være kortere enn to måneder fra tilbudet har kommet frem til mottakeren. Tilbud og svar skal være skriftlige, og kan sendes elektronisk hvis partene er enige om det. Etter odelsloven § 20 a skal tilbudet også sendes statsforvalteren dersom noen av de odelsberettigede er mindreårige eller mangler rettslig handleevne.

Avslår mottakerne eller svarer de ikke i tide, kan de ikke løse gården hvis den innen to år fra tilbudsfristen avhendes på vilkår som var fastsatt i tilbudet. Vilkårene må da regnes som reelle og saklig begrunnet. Dette gjelder salg til noen som ikke har best odelsrett. Fem-årsregelen i § 28 gjelder fortsatt for tilbakesøkingen fra den du løste fra.

Eksempel

Håkon vil selge etter to år

Håkon Strand løser en gård med 70 dekar dyrket jord fra Kåre Moen. Overtakelsen er 1. mai 2023. Håkon flytter inn, men får jobb i en annen landsdel og vil selge i oktober 2025 til en nabobonde uten odelsrett.

Det er gått to og et halvt år, og fristen på fem år er ikke ute. Kåre kan derfor søke gården tilbake, og kjøperen risikerer å måtte gi den fra seg. Har Håkon i tillegg flyttet fra gården, kan hans yngre søster, som også er odelsberettiget, kreve gården løst fordi boplikten ikke er oppfylt.

Venter Håkon til mai 2028 og har oppfylt pliktene hele tiden, kan han selge uten at § 28 treffer ham. Han kan også selge til søsteren, som da får boplikt selv. Selger han til nabobonden, må nabobonden ha konsesjon.

Hva som gjelder etter at du har solgt

Har du solgt odelsjord, har du ikke løsningsrett mot kjøperen eller hans etterfølger, med mindre gården er tvangssolgt fra eieren. Det følger av § 19 i odelsloven. Selger du til noen i slekta, avgjør odelsloven § 12 hvem som har best odelsrett, slik at eldre søsken går foran yngre.

Kort oppsummert

  • Du kan selge gården, men selger du til noen uten odelsrett før det er gått fem år fra overtakelsen, kan den du løste fra, søke den tilbake.
  • Bryter du bo- eller driveplikten, kan andre odelsberettigede løse gården innen fem år.
  • Kjøperen trenger konsesjon med mindre han er odelsberettiget eller et annet unntak gjelder.
  • Vil du selge gård etter odelsløsning til noen uten best odelsrett, kan du først gi de odelsberettigede et kjøpstilbud med minst to måneders svarfrist.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak