§ 46. Begrunnelse og kunngjøring av vernevedtak

Naturmangfoldloven·LOV-2009-06-19-100
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 46. Grunngiing og kunngjøring av vernevedtak

I vedtak etter § 34 skal begrunnelsen gjøre rede for hvilket naturmangfold og andre verdier som er vernet i og med vernevedtaket, og hvordan det bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.
Vedtak etter §§ 34 og 45 skal kunngjøres etter reglene i forvaltningsloven § 38 og i minst én avis som er alminnelig lest på stedet. Vedtak om verneområder i sjø bør kunngjøres på en måte som er hensiktsmessig for å gjøre berørte interesser kjent med vedtaket. Vedtaket skal meddeles grunneiere, rettighetshavere og kommuner i verneområdet etter reglene i forvaltningsloven § 27. Kunngjøringen og meddelelsen skal gjøre oppmerksom på retten til erstatning etter § 50 og fristen etter § 51 første ledd.
Vernevedtaket skal tinglyses.
Vernevedtak skal være offentlig tilgjengelig i elektronisk form med tilhørende kart.
Kilde: Lovdata — Naturmangfoldloven § 46
Hva betyr dette?

Paragrafen stiller krav til hvordan myndighetene skal forklare og offentliggjøre en beslutning om å verne et naturområde. Begrunnelsen for vedtaket skal vise hvilke naturverdier og andre verdier som blir tatt vare på, og hvordan beslutningen henger sammen med nasjonale mål og internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til. Selve vernet fastsettes som forskrift etter § 34, mens § 46 regulerer etterarbeidet: hvordan avgjørelsen skal begrunnes og gjøres kjent for omverdenen. Vernevedtaket må også tinglyses, slik at vernet følger eiendommen i grunnboken og er synlig for senere eiere av eiendommen. I tillegg skal vernevedtaket være mulig å finne digitalt, sammen med kart over området, slik at grunneiere, naboer og andre interesserte enkelt kan se nøyaktig hvor grensene for vernet går.

I praksis betyr reglene at et vernevedtak ikke bare blir stående som en forskriftstekst, men aktivt formidles til dem det gjelder. Kunngjøringen skjer etter de alminnelige reglene om forskrifter i forvaltningsloven § 38, som blant annet krever at forskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend, og i tillegg i en avis som er vanlig å lese på stedet. Grunneiere, andre rettighetshavere og de berørte kommunene skal dessuten få direkte beskjed, etter samme mønster som forvaltningsloven § 27 bruker for vanlige enkeltvedtak - normalt skriftlig, med opplysning om innholdet i avgjørelsen. Kunngjøringen og meldingen til de berørte skal også opplyse om at det finnes en rett til erstatning, og om fristen for å kreve dette.

§ 46 er en av flere bestemmelser som styrer selve verneprosessen i kapittel V. Før vedtaket foreligger, skal forslaget kunngjøres etter § 42 og sendes på høring etter § 43, slik at grunneiere og andre får si sin mening før forskriften blir endelig. Er en søknad om tiltak i det planlagte området allerede til behandling, kan forvaltningen bruke § 44 til å avslå den uten videre saksbehandling. Departementet kan også bruke § 45 til å frede området midlertidig mens den endelige forskriften utarbeides; en slik midlertidig fredning varer i utgangspunktet i fire år, med mulighet for forlengelse. Etter at vernevedtaket er fattet og kunngjort etter § 46, kan forvaltningsmyndigheten sørge for skjøtsel av området etter § 47, eller gi dispensasjon fra vernet etter § 48 dersom det ikke svekker verneverdiene eller det foreligger tungtveiende samfunnshensyn. Rammen rundt hele denne prosessen er erstatningsordningen: eiere og rettighetshavere som får bruken sin vanskeliggjort, kan kreve erstatning fra staten, og staten skal senest ett år etter vernevedtaket legge frem et tilbud om dette.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i naturmangfoldloven →
Gratis vurdering av din sak