Støy, lukt og røyk fra naboen: slik vurderes tålegrensen

Hva § 2 sier

Regelen står i naboloven § 2: Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Under ulempe hører også det som må regnes som farlig. Loven nevner ikke støy, lukt eller røyk, men alt dette faller inn under ordet ulempe. Det samme gjør lys, rystelser, støv og damp.

Det er to terskler i teksten. Noe kan være urimelig, selv om det er nødvendig. Noe kan også være unødvendig, selv om det i og for seg ikke er så alvorlig. Er en ulempe lett å unngå, og ikke har noen god grunn, er den raskere over grensen enn en ulempe som følger av noe nyttig.

Naboloven gjelder i utgangspunktet bare så langt noe annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold (§ 1). Har eiendommene en servitutt eller en avtale som regulerer saken, går den foran.

Terskelen er ikke den samme for alle ulemper. En ulempe som er farlig, for eksempel en trehytte med ildsted tett på nabohuset, kan stoppes selv om den ikke er særlig sjenerende. Det følger av at ulempebegrepet i § 2 også omfatter det som må regnes som farlig.

Slik vurderes tålegrensen

Loven gir ingen desibelgrense, ingen klokkeslett og ingen avstand. Vurderingen bygger på rettspraksis og lovens formål, og er en helhetsvurdering. De viktigste momentene:

• Stedets karakter. I et rolig villastrøk tåler man mindre enn i et sentrumsområde eller nær industri.
• Hva som var påregnelig. Den som flytter ved siden av en gård, må regne med lukt og maskinstøy i perioder.
• Ulempens styrke og varighet. En kort og sterk ulempe kan være lettere å tåle enn en svak som varer hele døgnet.
• Tidspunkt. Det som er greit klokken 14, kan være urimelig klokken 23.
• Om ulempen kan begrenses. Kan naboen enkelt flytte kilden eller støydempe, blir den raskere unødvendig.
• Nytten for den som forårsaker ulempen, veid mot skaden for deg.

Ingen av disse avgjør alene. Hvis du vil forstå hvordan stedets karakter og det påregnelige veies, kan du lese Hva er tålegrensen i naboloven? og de enkelte artiklene om for eksempel grilling, vedfyring og lukt.

Typiske plager og hvor du leser videre

Ulempene i nabosaker faller i noen kjente grupper. Støy fra fest, verksted, maskiner og hund er den vanligste. Hvor mye som må tåles, behandles i Hvor mye støy må jeg tåle fra naboen? og Hva hvis naboens hund bjeffer hele dagen?. Røyk fra grill, peis og bålpanne har egne spørsmål, blant annet Hva hvis naboen griller og røyken kommer inn?. Lukt fra gjødsel, søppel, kloakk eller dyr går etter samme regel, se Hva kan jeg gjøre med vond lukt fra naboen?.

Lys fra utelamper som lyser inn i soverommet, rystelser fra anleggsarbeid og skrot eller søppel som hoper seg opp, vurderes også etter § 2. Felles for alle er at det ikke finnes en liste over hva som er tillatt. Spørsmålet er alltid om akkurat denne ulempen, på akkurat dette stedet, er urimelig eller unødvendig.

Hva du kan kreve

Er tålegrensen overskredet, har du flere krav.

Du kan kreve at forholdet rettes, etter naboloven § 10. Det kan bety at virksomheten stanses, begrenses eller flyttes, at det monteres støydemping eller at det settes grenser for tidspunkt.

Du kan kreve erstatning for økonomisk tap etter naboloven § 9. Ansvaret gjelder uavhengig av om naboen har vært uaktsom. Ansvaret kan lempes, og kravet kan bortfalle eller settes ned hvis du etter god granneskikk burde ha sagt fra tidligere. Det er altså lurt å klage tidlig.

Erstatning eller vederlag settes som hovedregel til en engangssum, men retten kan i noen tilfeller bestemme terminvise ytelser, for eksempel hvis ulempen er tidsbegrenset eller ventes å avta (§ 16).

Loven har også et unntak fra retting. Hvis rettingen ville koste svært mye i forhold til nytten, og det ikke er noe nevneverdig å legge naboen til last, kan retten gi deg et vederlag i stedet.

Når forurensningsloven også gjelder

Støy og lukt er forurensning etter forurensningsloven § 6. Ingen må sette i gang noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9 eller tillatt etter § 11. Etter § 8 er vanlig forurensning fra jordbruk, skogbruk og fiske, og fra boliger, fritidshus, kontorer og lignende, tillatt så langt det ikke er gitt særlige forskrifter. Større virksomhet trenger gjerne tillatelse fra forurensningsmyndigheten.

Dette betyr to ting for deg. Du kan klage til forurensningsmyndigheten når noe skjer uten nødvendig tillatelse. Og har naboen tillatelse, kan loven gjøre unntak fra rettingskravet i naboloven. Erstatningsansvaret for økonomisk tap består likevel, også når tiltaket er lovlig etter forurensningsloven.

Slik går du frem

Start med en rolig samtale. Mange vet ikke at de plager, og en enkel avtale om klokkeslett løser mye.

Fører det ikke frem, dokumenterer du: dato, klokkeslett, varighet og hvor sterkt det er. Støymålinger fra en app er ikke fasit, men loggen din er nyttig. Be gjerne andre naboer om å bekrefte. Send så et skriftlig varsel der du beskriver problemet og ber om endring innen en frist. Neste trinn er mekling eller forliksrådet. For tiltak som krever tillatelse, kan kommunen eller annen forurensningsmyndighet være riktig sted å henvende seg.

Bor du i et sameie eller et borettslag, gjelder i tillegg husordensregler og vedtekter, og styret kan ha et ansvar for å følge opp brudd. Se Gjelder naboloven for borettslag og sameier?. Er det en enkelt fest som går ut over normal nattero, er det politiet som kan rykke ut, og en slik hendelse behandles ikke som en nabotvist. Gjentatte, kontinuerlige plager er derimot nabolovens område.

Gå ikke til sak for tidlig. Prøv å løse saken på forhånd, og ta vare på det som viser hva du har gjort. Saker om nabokonflikter er også ofte tidkrevende og dyre sett i forhold til hva ulempen koster deg. Det er derfor verdt å prøve mekling først.

Kort oppsummert

• Tålegrensen i naboloven § 2 forbyr det som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendommen.
• Loven har ingen måltall. Stedets karakter, påregnelighet, styrke, varighet og tidspunkt veies mot hverandre.
• Du kan kreve retting etter § 10 og erstatning for økonomisk tap etter § 9, og bør si fra tidlig.
• Støy og lukt er også forurensning, og virksomhet uten nødvendig tillatelse kan meldes til forurensningsmyndigheten.
• Dokumenter, snakk med naboen, send skriftlig varsel og bruk mekling eller forliksråd om det ikke løser seg.