Naboen har satt opp terrassen over grensen – kan jeg kreve den revet?

Naboloven § 11: kravet om fjerning

Bestemmelsen i naboloven § 11 sier at et hus eller annet byggverk som ulovlig står slik at noe av det er inne på granneeigedomen, gir grannen krav på at det blir tatt bort eller rettet opp. Terrasser, trapper, gjerder og murer er alle byggverk. Det er nok at en del av terrassen ligger over grensen, og kravet gjelder uavhengig av om naboen har bygget i god eller dårlig tro.

Du må kunne vise at terrassen faktisk går over grensen. Et gammelt gjerde viser ikke alltid grensen. Få den påvist og målt. Se finne riktige tomtegrenser for hvordan det gjøres. Terrasser kan dessuten være konstruert slik at de bare delvis hviler på bakken, og da er det den ytterste kanten av konstruksjonen som teller.

Selve kravet retter seg mot den som eier byggverket. Det som skal gjøres, er å ta bort det som er på din grunn, eller flytte eller rette opp slik at ingenting lenger går over. Loven bestemmer ikke på hvilken måte det skal skje, bare at situasjonen skal rettes.

Unntaket: vederlag i stedet for riving

Loven har et unntak, og det er viktig for dem som har bygd over grensen i god tro. Hvis rettingen ville medføre så store utlegg eller tap at det klart står i misforhold til gagnet, og det ikke er noe nevneverdig å legge eieren av byggverket til last, kan det gjøres unntak fra retting. Vilkåret er at du får vederlag som ikke må settes lavere enn skaden eller ulempen.

Begge vilkårene må være oppfylt samtidig. Det gjelder altså ikke bare at det blir dyrt. Det må være dyrt i forhold til hva du vinner på rettingen, og naboen må ikke kunne klandres nevneverdig. En nabo som bygde etter at han hadde fått en feil målt grense, står sterkere enn en som visste at terrassen gikk over, og som bygde likevel.

Hvem som avgjør unntaket, er domstolene. Loven gir ikke naboen en rett til å kjøpe seg fri, så det er ikke noe du kan tvinges til uten at en domstol har vurdert det. Vederlaget fastsettes etter lovens regel om at skadebot og vederlag som hovedregel settes som et engangsbeløp (naboloven § 16).

Hva du bør gjøre først

Ta kontakt med naboen og forklar at terrassen går over. Mange vil ha en løsning, og de fleste vil heller kutte av kanten enn å bli stevnet. Skriv det ned i et brev etter samtalen, og be om at terrassen settes i stand innen en rimelig frist. Loven har ingen fast frist.

Du kan også velge å la terrassen stå og selge arealet, slik at grensen flyttes. Det krever arealoverføring og tillatelse fra kommunen (matrikkellova § 15). Alternativet er en tinglyst bruksrett mot vederlag. Les mer om valgene i garasjen står delvis på naboens tomt, som tar for seg en lignende situasjon.

Vurder også hevd. Har terrassen stått på din grunn i 20 år eller mer, og naboen var i aktsom god tro hele tiden, kan han ha vunnet eiendomsrett til arealet etter hevdslova § 2. Da faller kravet bort. Har du gitt tillatelse på lån, hevder han ikke (§ 5). Se hva er hevd.

Hva du ikke bør gjøre

Ikke riv eller skad terrassen selv. Den tilhører naboen, og du kan bli ansvarlig for skade på den. Straffeloven § 351 straffer skadeverk på gjenstander som helt eller delvis tilhører en annen. Selv om terrassen står ulovlig på din grunn, gir loven deg krav på at naboen retter opp, ikke en rett til å rive den selv.

Ikke vent for lenge. Går årene, kan naboen vinne hevd, og da har du ikke lenger noe krav.

Kort oppsummert

• Naboloven § 11 gir deg krav på at en terrasse som står over grensen blir revet eller rettet opp.
• Få grensen påvist og målt før du krever noe.
• Unntak er mulig når rettingen klart er uforholdsmessig og naboen ikke kan lastes, og da skal du få vederlag.
• Riv ikke terrassen selv, for det kan gi erstatningsansvar og straffansvar for skadeverk.
• Etter 20 år i aktsom god tro kan naboen ha vunnet hevd, så reager tidlig.