§ 4-7. Tap på fordringer og heving

Paragrafen lar selgeren rette opp grunnlaget i to situasjoner der avgift tidligere er beregnet av noe som ikke ble til penger eller ikke ble noe av. Første ledd gjelder en utestående fordring som det er beregnet utgående avgift av. Blir fordringen ansett som endelig tapt fordi skyldneren ikke kan betale, kan grunnlaget korrigeres. Her er det ordet «kan», så korrigeringen er en rett og ikke en plikt.

Adgangen har en tidsgrense når skyldneren er nærstående. Da faller den bort etter 24 måneder. Fristen er altså to år, og den gjelder bare for fordringer mot nærstående. Tredje ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om hva som menes med endelig konstatert tapt og nærstående, og om hvordan de 24 månedene beregnes og eventuelt forlenges.

Andre ledd gjelder heving, altså at kjøpet eller salget blir opphevet. Her er ordlyden strengere: grunnlaget skal korrigeres. Forskjellen mellom første og andre ledd er dermed at tapskorrigering er en rett med visse vilkår, mens korrigering ved heving er en plikt.

Paragrafen hører til kapittel 4 om grunnlaget, og den kommer etter reglene om hva grunnlaget er, blant annet byttehandel i § 4-3, interessefellesskap i § 4-4 og videresalg av brukte varer i § 4-5 og § 4-6. Paragraf 4-8 er opphevet. Ved uttak er hovedregelen i § 4-9 alminnelig omsetningsverdi, og § 4-10 og § 4-11 dekker henholdsvis uttak av brukte varer og innførsel av varer.

Eksempel: En selger har beregnet utgående avgift av et salg som ikke er betalt. Blir tapet endelig konstatert fordi kjøperen ikke kan betale, kan selgeren korrigere grunnlaget. Er kjøperen nærstående, må det skje innen 24 måneder. Blir salget hevet, skal grunnlaget korrigeres uansett.