§ 4-11. Grunnlaget for avgift ved innførsel av varer

Paragrafen sier hvordan avgiftsgrunnlaget fastsettes når varer føres inn til Norge. Hovedregelen i første ledd er at grunnlaget er tollverdien, som fastsettes etter vareførselsloven § 6-2 og paragrafene som følger etter den. Toll og andre avgifter som kreves inn ved innførselen, legges oppå tollverdien i grunnlaget.

Vareførselsloven § 6-2 slår fast at tollverdien skal finnes etter de påfølgende paragrafene i samme lov og i samsvar med en internasjonal handelsavtale under WTO. Merverdiavgiften låner altså regnemåten fra tollretten i stedet for å lage en egen.

De neste leddene har særregler. Ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter er grunnlaget bare en femtedel (20 prosent) av det som følger av første ledd. Ved tanntekniske produkter kan grunnlaget settes til verdien av materialer og komponenter, hvis disse kostnadene er særskilt fastsatt. Kommer en vare tilbake etter foredling, bearbeiding eller reparasjon, består grunnlaget av kostnadene ved arbeidet og av fraktene fram og tilbake. Er reparasjonen gjort uten vederlag, blir grunnlaget null. Femte ledd gjelder varer som er skadet eller bedervet før tollprosedyren overgang til fri disponering. Da settes grunnlaget ned i forhold til verdifallet.

Paragrafen blir vist til fra § 3-30 og § 4-5. I kapitlet ellers finner du § 4-9 om grunnlaget ved uttak, § 4-10 om brukte varer og kunst ved uttak og § 4-12 om grunnlaget når tjenester kjøpes fra utlandet. Paragrafene 4-5 og 4-6 om videresalg av brukte varer og § 4-7 om tap på fordringer er andre særregler i samme kapittel.

Eksempel: En importør fører inn en vare. Tollverdien er grunnlaget, og toll og andre innførselsavgifter legges til. Er varen skadet før den er overført til fri disponering, settes grunnlaget ned etter verdifallet. Føres en vare inn igjen etter reparasjon utført mot betaling i utlandet, er grunnlaget utgiftene til reparasjonen og fraktene fram og tilbake.