§ 4-6. Videresalg av brukte varer: samlet kjøp og salg

Paragrafen er en fortsettelse av § 4-5. Der beregnes avansen vare for vare. Her gjelder det tilfeller der brukte varer kjøpes eller selges i partier, så prisen på hver enkelt vare ikke er kjent. Da regnes grunnlaget som differansen mellom samlet innkjøpspris og samlet salgspris for hele terminen (perioden avgiften gjøres opp for).

Den andre regelen åpner for å slå sammen mer. Utgjør slike kjøp eller salg mer enn 80 prosent av virksomhetens kjøp eller salg i terminen, kan avansen på de øvrige brukte varene også regnes samlet og terminvis. Det gjelder de varene som er solgt for mer enn de kostet. Terskelen er altså at det brukte er hovedtyngden av virksomheten.

Den tredje regelen håndterer at innkjøpene noen ganger overstiger salget. Er verdien av kjøpene større enn verdien av salgene i en termin, kan det overskytende føres videre og regnes med i de samlede kjøpene i senere terminer. Overskuddet av innkjøp går dermed ikke tapt, men kan brukes mot senere salg.

Hos ensidig kjøp og salg av enkeltvarer gjelder § 4-5, der bl.a. tredje ledd hindrer at et tap på én vare trekkes fra i andre salg. Paragrafen blir også vist til fra § 4-10, som gjelder uttak av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter. Videre er den nevnt i § 6-21 om utførsel av varer. I samme kapittel finner du § 4-2 om hva som regnes med i grunnlaget, § 4-3 om byttehandel, § 4-4 om interessefellesskap og § 4-7 om tap på fordringer. Ved uttak er alminnelig omsetningsverdi hovedregel etter § 4-9.

Eksempel: En næringsdrivende kjøper og selger brukte varer i store partier, og prisen på hver vare er ukjent. Avansen regnes samlet for terminen. Kjøper vedkommende inn mer enn det som selges i en termin, kan det overskytende regnes med i de samlede kjøpene i neste termin.