§ 4-3. Byttehandel og betaling uten penger

Paragrafen gjelder tilfeller der betalingen ikke er vanlige penger, eller bare delvis er det. Da er utgangspunktet at grunnlaget følger prisen på den ytelsen som leveres. Er den prisen lavere enn alminnelig omsetningsverdi (det tilsvarende varer eller tjenester vanligvis omsettes for i virksomheten), brukes omsetningsverdien i stedet. Det samme gjelder når partene ikke har avtalt noen bestemt pris.

Første ledd tar heller sikte på verdien av det som leveres, og setter omsetningsverdien som gulv.

Andre ledd åpner for to forskrifter. Den første kan gi redusert grunnlag når noen har levert varer til bearbeiding og får tilbake tilsvarende mengde av samme slags vare i bearbeidet stand. Den andre kan forklare hva alminnelig omsetningsverdi betyr ved bytte av motorkjøretøy.

Paragrafen bygger på § 4-1, hvor vederlaget er utgangspunktet, og § 4-2 om hva som regnes med i grunnlaget. Bruken av alminnelig omsetningsverdi som nedre grense går igjen i § 4-4 om interessefellesskap. Ved uttak er alminnelig omsetningsverdi selve hovedregelen etter § 4-9. Kapitlet har også § 4-5 og § 4-6 om videresalg av brukte varer og § 4-7 om tap på fordringer, som er andre særregler for grunnlaget.

Eksempel: En leverandør får en vare som betaling for en tjeneste og har ikke avtalt noen pris i penger. Da er grunnlaget alminnelig omsetningsverdi for tilsvarende tjenester i leverandørens virksomhet. Er det avtalt en pris som er lavere enn den verdien, gjelder også omsetningsverdien.