§ 4-2. Hva som regnes med i beregningsgrunnlaget

Paragrafen utdyper hovedregelen om at avgiften regnes av vederlaget. Første ledd sier at alle kostnader ved å oppfylle avtalen hører med i grunnlaget. Det gjelder uansett om kostnaden er bakt inn i prisen eller kreves betalt for seg. Loven nevner blant annet tollavgift og andre offentlige avgifter, tilknytningsavgifter, gebyrer og provisjoner. Engangsavgift på motorvogner er tatt ut av dette.

Andre ledd gjelder rabatter. En rabatt som er avtalt på forhånd, og som er betinget, kan trekkes fra i grunnlaget når den har trådt i kraft. Den må være gitt direkte i forbindelse med salget. Så lenge vilkårene for rabatten ikke er oppfylt, blir grunnlaget stående uendret. Tredje ledd gir departementet adgang til å bestemme i forskrift at bestemte kostnader ikke skal regnes med.

Paragrafen bygger på § 4-1, som setter vederlaget som utgangspunkt og holder selve avgiften utenfor. Den må også ses i sammenheng med reglene om at grunnlaget ikke kan være lavere enn alminnelig omsetningsverdi i to situasjoner. Den første er byttehandel i § 4-3, der vederlaget helt eller delvis er noe annet enn vanlige betalingsmidler. Den andre er interessefellesskap mellom leverandør og mottaker i § 4-4. Videresalg av brukte varer er egne regler i § 4-5 og § 4-6. Grunnlaget kan også korrigeres etter § 4-7 ved tap på fordringer. Ved uttak er grunnlaget etter § 4-9 den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer og tjenester. Paragraf 4-8 er opphevet.

Eksempel: En selger avtaler med en kjøper en rabatt som først gjelder hvis kjøperen oppfyller et vilkår etter salget. Blir vilkåret oppfylt, og rabatten dermed effektiv, reduseres grunnlaget tilsvarende. Krever selgeren i tillegg et gebyr for å levere varen, regnes gebyret med i grunnlaget selv om det faktureres som egen post.