§ 10-22. Begrensninger i fraktførerens ansvar

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101

Kort oppsummert

Fraktføreren kan ikke begrense ansvaret for personskade opp til et beløp som departementet fastsetter.
Forsinkelse, bagasje og gods har egne ansvarsgrenser i forskrift, med mulighet til å oppgi verdi på forhånd.
Grensene gjelder ikke ved forsett eller grov uaktsomhet, og sakskostnader kommer i tillegg med visse unntak.

Lovteksten ordrett

§ 10-22. Begrensninger i fraktførers ansvar

Fraktføreren kan ikke fraskrive seg eller begrense ansvar etter § 10-17 ved befordring av passasjerer, som ikke overstiger et erstatningsbeløp fastsatt av departementet i forskrift for hver enkelt passasjer. For beløp som overstiger beløpet fastsatt av departementet i forskrift for hver enkelt passasjer, er fraktføreren ikke ansvarlig etter § 10-17 dersom fraktføreren godtgjør at:

skaden ikke er forårsaket ved skyld utvist av fraktføreren, hans tilsatte eller andre han svarer for, eller
skaden utelukkende er forårsaket av tredjemanns skyld.

Fraktførerens ansvar for tap som følge av forsinkelse ved befordring av passasjer er begrenset til et beløp fastsatt av departementet i forskrift for hver passasjer.

Ved befordring av reisegods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at reisegodset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til et beløp fastsatt av departementet i forskrift for hver passasjer. Dersom passasjeren ved overlevering av innskrevet reisegods til fraktføreren særskilt angir verdien av reisegodset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp.

Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til et beløp pr. kg fastsatt av departementet i forskrift. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren særskilt angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Dersom bare en del av godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte kolli med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev, godskvittering eller registrering på annen måte jf. § 10-5 annet ledd påvirkes, skal disse kolliene regnes med.

Ansvarsbegrensningene i annet og tredje ledd kommer ikke til anvendelse dersom det godgjøres at fraktføreren selv eller hans tilsatte eller andre han svarer for, under utførelse av deres tjeneste eller verv har forårsaket skaden med forsett eller grovt uaktsomt med forståelse av at skade sannsynligvis ville bli voldt.

Sakskostnader inkludert renter kan tilkjennes saksøkeren uten hinder av ansvarsgrensene i denne paragraf. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren innen 6 måneder fra tidspunktet for skadehendelsen eller innen saksanlegget skriftlig har tilbudt skadelidte en erstatning som ikke er mindre enn domsbeløpet bortsett fra sakskostnadene.

Med «SDR» menes i loven her den spesielle trekkkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale valutafond. I tilfelle søksmål skal ansvarsgrensene regnes til norske penger etter kronens verdi uttrykt i spesielle trekkrettigheter på dagen for domsavsigelsen.

Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 10-22

Hva betyr dette?

Paragrafen setter grenser for hvor mye fraktføreren må betale, og hvor langt han kan avtale seg bort fra ansvar. Første ledd gjelder personskade og dødsfall etter § 10-17. Opp til et beløp per passasjer som departementet fastsetter i forskrift, kan fraktføreren verken fraskrive seg ansvaret eller begrense det. Over dette beløpet slipper han ansvar hvis han viser at hverken han selv, hans ansatte eller andre han svarer for har utvist skyld, eller at skaden bare skyldes en tredjeperson.

Andre ledd begrenser ansvaret for forsinkelse av passasjerer til et beløp fastsatt i forskrift. Tredje ledd gjelder reisegods. Ansvaret for forsinkelse, skade og tap er begrenset til et beløp per passasjer. Passasjeren kan oppgi en høyere verdi når han leverer fra seg bagasjen og betaler tilleggsavgiftene. Da gjelder det oppgitte beløpet som grense, med mindre fraktføreren viser at verdien er lavere. Fjerde ledd gjelder gods. Grensen er et beløp per kilo fastsatt i forskrift, og avsenderen kan oppgi verdi på samme måte. Rammes bare en del av sendingen, teller bare vekten av de kolliene som er rammet. Påvirkes verdien av andre kolli på samme luftfraktbrev, godskvittering eller registrering, regnes også de med.

Femte ledd fjerner grensene i andre og tredje ledd i de groveste tilfellene. Det gjelder når det godtgjøres at fraktføreren eller hans folk har forårsaket skaden med forsett eller grov uaktsomhet og forsto at skade sannsynligvis ville følge. Sjette ledd sier at sakskostnader og renter kan tilkjennes utover grensene. Unntaket er at fraktføreren innen seks måneder fra skadehendelsen, eller før søksmålet, skriftlig har tilbudt en erstatning som ikke er lavere enn dommen bortsett fra sakskostnadene. Sjuende ledd forklarer SDR, som er spesielle trekkrettigheter fastsatt av Det internasjonale valutafond. Ved søksmål regnes grensene om til kroner etter kursen på dagen for dommen.

Sammenhengen med resten av kapitlet er tett. § 10-23 lar fraktføreren avtale at det ikke skal gjelde grenser, eller at grensene skal være høyere. Etter § 10-24 gjelder grensene uansett hvilket ansvarsgrunnlag som påberopes. § 10-25 sier at samlet erstatning fra ansatte og fraktfører ikke kan overstige fraktførerens grense når de ansatte saksøkes for skade i tjenesten. § 10-33 viser også til denne paragrafen (om objektiv identifikasjon mellom fraktfører og folk i hans tjeneste). Grensene gjelder for skade etter § 10-17 og for reisegods (§ 10-18), gods (§ 10-19) og forsinkelser (§ 10-20). Luftfraktbrev og godskvittering er omtalt i § 10-5, som gjør det mulig å registrere opplysningene på annen måte.

Eksempel: En passasjer oppgir verdien av en koffert ved innlevering og betaler tilleggsavgift. Går kofferten tapt, gjelder det oppgitte beløpet som grense, med mindre fraktføreren viser at verdien var lavere.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i luftfartsloven →