§ 10-21. Skadelidtes medvirkning i flyskader

Paragrafen gjelder hva som skjer med erstatningen når den skadelidte selv har bidratt til skaden. Da kan beløpet settes ned, og i ytterste konsekvens falle helt bort. Byrden ligger på fraktføreren (den som utfører transporten): fraktføreren må selv dokumentere at den skadelidtes egen skyld har spilt inn. Regelen rammer også dem som krever erstatning ut fra en annens rett. Er en passasjer drept eller skadd, og kravet kommer fra en annen enn passasjeren, kan passasjerens egen skyld også trekke ned det kravet.

Hvor mye erstatningen reduseres, avgjøres etter en rimelighetsvurdering. Det som teller, er hvor stor del den skadelidte selv hadde i skaden. Liten medvirkning gir liten nedsettelse, og stor medvirkning kan gi bortfall. Et konstruert eksempel med lovens roller: En passasjer blir skadet delvis fordi passasjeren selv opptrådte uaktsomt. Fraktføreren viser dette, og erstatningen settes ned etter hvor stor del av skaden passasjeren selv sto for. Døde passasjeren, kan den samme reduksjonen slå inn overfor de etterlatte som fremmer kravet.

For flyging innenlands uten mellomlanding utenlands peker tredje ledd videre til en annen lov om skadeserstatning. Det er reglene der som da gjelder. Paragrafen er en del av kapittelet om fraktførerens ansvar, og naboene viser bredden. Det finnes ansvar for reisegods i § 10-18, for gods i § 10-19 og for forsinkelser i § 10-20. Etter § 10-22a skal fraktføreren raskt betale forskudd på erstatningen etter en ulykke, senest 15 dager etter at passasjeren er identifisert. Forskuddet er ikke en erkjennelse av ansvar. Ansvarsgrensene i § 10-24 gjelder uansett hvilket ansvarsgrunnlag saksøkeren bygger på, mens § 10-23 åpner for å avtale høyere grenser eller ingen grenser. Medvirkningsreglene her er en egen utvei for fraktføreren ved siden av alt dette.