Skadet som passasjer på fly, ferje eller tog: transportørens ansvar

Hvorfor du som skadet passasjer på fly, ferje eller tog har et sterkere vern

Når du kjøper en billett, inngår du en avtale om befordring (transport) med selskapet. Selskapet har kontroll over farkosten, mannskapet og sikkerheten. Du har ingen. Derfor har lovgiverne gitt passasjerer egne regler som går lenger enn de vanlige erstatningsreglene.

Det skilles mellom transportmidlene:

• fly: luftfartsloven kapittel X og Montrealkonvensjonen
• skip, ferje og hurtigbåt: sjøloven og Athen-reglene
• tog, trikk og T-bane: jernbaneansvarsloven og EUs regler om jernbanepassasjerer
• buss og drosje: bilansvarslova og trafikkforsikringen

Felles for dem er at selskapet ikke kan avtale seg bort fra ansvaret til skade for deg. For jernbanen står det rett ut i jernbaneansvarsloven § 8. For fly står det i luftfartsloven § 10-22.

Fly: ansvar uten skyld for ulykker om bord

Etter luftfartsloven § 10-17 er flyselskapet (fraktføreren) ansvarlig når en passasjer blir drept eller skadet, hvis ulykken som forårsaket skaden, skjedde om bord eller mens passasjeren gikk om bord eller forlot flyet. Regelen bygger på Montrealkonvensjonen fra 1999, og EUs forordning om flyselskapers ansvar ved ulykker gjelder som norsk lov, jf. § 10-17 a.

Ansvaret har to trinn, jf. § 10-22:

• Opp til en grense fastsatt i forskrift, målt i SDR (spesielle trekkrettigheter, en internasjonal regneenhet), kan selskapet ikke fraskrive seg ansvaret. Det hjelper ikke at ingen gjorde noe galt.
• For beløp over grensen slipper selskapet ansvar hvis det beviser at skaden ikke skyldtes feil fra selskapet eller folk det svarer for, eller at den bare skyldtes en tredjeperson.

Ved større flyulykker skal selskapet betale et forskudd innen 15 dager etter at passasjeren er identifisert, jf. § 10-22 a. Forskuddet er ikke en innrømmelse av ansvar.

Hva som er en «ulykke», er avklart av EU-domstolen. I sak C-532/18 (2019) fikk et barn brannskader av en kaffekopp som gled av brettet. Domstolen sa at alle situasjoner der en gjenstand brukt i serveringen skader en passasjer, er en ulykke. Det kreves ikke at skaden skyldes en risiko som er typisk for luftfart. I sak C-70/20 (2021) kom domstolen til at en hard landing innenfor flyets normale grenser ikke er en ulykke. Egen sykdom som oppstår om bord, er heller ikke en ulykke.

Erstatningen kan settes ned eller falle bort hvis selskapet beviser at du selv medvirket ved egen skyld, jf. § 10-21. På innenlandsflyginger uten mellomlanding i utlandet gjelder i stedet medvirkningsreglene i skadeserstatningsloven §§ 5-1 og 5-2.

Ferje, hurtigbåt og cruise: Athen-reglene

Sjøloven § 418 gjør EUs Athen-forordning til norsk lov. Den gjelder også mye av passasjertrafikken innenlands, med enkelte tilpasninger. Athen-reglene skiller mellom to slags hendelser.

Ved en skipsfartsulykke har rederiet ansvar uten skyld opp til en fastsatt grense. Med skipsfartsulykke menes forlis, kantring, kollisjon, grunnstøting, eksplosjon, brann eller feil ved skipet. Over grensen må rederiet bevise at det ikke gjorde noen feil.

Ved andre hendelser om bord, som et fall i trappen eller på et vått dekk i rolig sjø, har rederiet bare ansvar hvis det har gjort en feil. Det er du som må bevise feilen. Glatte gulv uten varsling, manglende rekkverk eller dårlig belysning kan være slike feil.

Skip med plass til mer enn tolv passasjerer må ha ansvarsforsikring. Du kan som regel rette kravet direkte mot forsikringsselskapet.

Tog, trikk og T-bane: ansvar uten skyld

Jernbaneansvarsloven gjelder all transport på skinner, også T-bane, forstadsbane og trikk. Etter § 3 skal jernbanen erstatte personskade som driften volder, og som rammer en reisende mens hun er i vognene eller går på eller av. Det gjelder selv om skaden ikke kan legges jernbanen til last.

På det nasjonale jernbanenettet gjelder EUs regler om jernbanepassasjerers rettigheter. Jernbaneansvarsloven § 2 sørger likevel for at to av unntakene for jernbaneselskapet i EU-reglene ikke gjelder i Norge. Det gjelder skader som skyldes forhold utenfor driften, og skader en tredjeperson har forårsaket. Skader du deg i en kraftig oppbremsing eller i en dør som lukker seg, har togselskapet derfor som regel ansvar uten skyld.

Skader på håndbagasje og det du har på deg, dekkes også, med en grense på et halvt grunnbeløp per reisende, jf. § 5.

Buss, flybuss og drosje: trafikkforsikringen

For buss og drosje finnes det ingen egen passasjerlov. Her gjelder bilansvarslova § 4: Gjør et motorkjøretøy skade, har skadelidte krav på erstatning fra kjøretøyets trafikkforsikring, selv om ingen har skylden. Passasjerer er dekket på lik linje med andre. Les mer om ansvaret uten skyld etter bilansvarsloven.

Erstatningen kan settes ned hvis du selv har opptrådt forsettlig eller uaktsomt, men ikke når det bare er lite å legge deg til last, jf. § 7 første ledd. Å stå oppreist i en bybuss mens den kjører, er normalt ikke uaktsomt. Å la være å bruke bilbelte på langdistansebuss kan derimot få betydning. Medvirkning (at du selv bidro til skaden) vurderes konkret.

Frister for skadet passasjer

• Fly: Søksmål må reises innen to år fra flyet kom frem, eller skulle ha kommet frem, jf. luftfartsloven § 10-29. Fristen forlenges ikke ved forhandlinger.
• Skip: Foreldelsesfristen er to år fra du gikk i land, jf. sjøloven § 501.
• Tog: Skaden må meldes til eller registreres av jernbanen innen ett år etter at reisen ble avsluttet, jf. jernbaneansvarsloven § 6.
• Buss: De vanlige foreldelsesreglene gjelder, se foreldelsesfristen ved personskade.

Meld skaden til mannskapet eller betjeningen med en gang. Be om en skriftlig hendelsesrapport, og ta vare på billetten.

Hva erstatningen dekker, og hvem du krever

Når ansvaret er på plass, regnes erstatningen ut etter de vanlige reglene for personskade. Ved norske reiser er det skadeserstatningsloven kapittel 3: tapt inntekt, utgifter, fremtidig tap og menerstatning ved varig og betydelig skade. Ved internasjonale flyreiser og sjøreiser gjelder grensene i konvensjonene, men de er så høye at de sjelden blir et problem ved vanlige skader. Inntektstap ut over sykepengene, egenandeler og reiser til behandling er de vanligste postene.

Hvem du sender kravet til, avhenger av transportmiddelet. På fly sender du kravet til selskapet som fløy deg. Var billetten kjøpt av et annet selskap, kan du også kreve det. En melding til det ene selskapet gjelder også overfor det andre, jf. luftfartsloven § 10-34.

På ferje og hurtigbåt sender du kravet til rederiet. Har rederiet ansvarsforsikring etter Athen-reglene, kan du som regel også gå direkte på forsikringsselskapet.

På tog, trikk og T-bane kan kravet bare rettes mot den som driver trafikken, ikke mot den som eier skinnene, jf. jernbaneansvarsloven § 1 annet ledd.

På buss og drosje melder du skaden til forsikringsselskapet der kjøretøyet er trafikkforsikret. Busselskapet kan opplyse om hvilket selskap det er.

Kort oppsummert

• Som skadet passasjer på fly, ferje eller tog har du et sterkere vern enn ellers, og transportøren kan ikke avtale seg bort fra ansvaret.
• Flyselskapet svarer uten skyld for ulykker om bord og ved av- og påstigning, opp til en fastsatt grense.
• Rederiet svarer uten skyld ved skipsfartsulykker, men ved andre uhell om bord må du bevise feil.
• Jernbanen og bussens trafikkforsikring svarer uten skyld for skade på passasjerer.
• Fristene er korte: to år for fly og skip, melding innen ett år for tog.