§ 10-33. Fraktførere som svarer for hverandres handlinger

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101

Kort oppsummert

Den ene fraktførerens handlinger regnes som den andres ved ansvarsvurderingen.
Den utførende fraktførerens ansvar kan ikke overstige grensene i § 10-22.
Ekstra løfter og verdioppgaver binder bare den utførende hvis han har godtatt dem.

Lovteksten ordrett

§ 10-33. Om objektiv identifikasjon mellom fraktfører og folk i hans tjeneste m.v

Ved bedømmelsen av en fraktførers ansvar skal handlinger og unnlatelser av den annen fraktfører eller av dennes folk i tjenesten ansees å ha samme virkning som hans egne handlinger og unnlatelser. Dette skal likevel ikke i noe tilfelle medføre at den utførende fraktførers ansvar overstiger de grenser som er fastsatt i § 10-22.

Har den avtalesluttende fraktfører påtatt seg forpliktelser ut over dem som er fastsatt i dette kapittel, eller har passasjer eller avsender oppgitt en særlig interesse i samsvar med § 10-22 tredje ledd, får dette ikke virkning i forhold til den utførende fraktfører med mindre det er godtatt av ham.

Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 10-33

Hva betyr dette?

Paragrafen løser et problem når to fraktførere deler en transport: hvem bærer følgene av det den andre og hans folk gjør? Ved vurderingen av en fraktførers ansvar teller den andre fraktførerens handlinger og unnlatelser, og de ansattes, som om fraktføreren hadde gjort dem selv. Samtidig kan den utførende fraktførerens ansvar aldri komme over grensene i § 10-22.

Andre ledd verner den utførende fraktføreren mot avtaler han ikke har vært med på. Har den avtalesluttende fraktføreren lovet mer enn kapitlet krever, eller har passasjeren eller avsenderen oppgitt en særlig interesse etter § 10-22 tredje ledd, gjelder ikke det overfor den utførende med mindre han har godtatt det. Etter § 10-22 kan en passasjer eller avsender angi verdien av bagasje eller gods og betale tilleggsavgift, og da blir det oppgitte beløpet grensen. Uten samtykke fra den utførende fraktføreren virker slik verdioppgave ikke mot ham.

Paragrafen hører til reglene som § 10-31 setter i gang når en annen enn den avtalesluttende fraktføreren utfører hele eller deler av reisen. § 10-32 gjør begge til fraktførere. § 10-35 sier at de til sammen ikke svarer for mer enn det høyeste beløpet noen av dem hefter for, og at hver bare svarer opp til sin egen grense. § 10-36 gjelder verneting, og § 10-30 fordeler ansvaret mellom fraktførere som utfører transporten etter hverandre. Ved transport delvis med annet middel gjelder kapitlet etter § 10-37 som utgangspunkt bare luftbefordringen.

Eksempel: en fraktfører selger en godstransport og lover en erstatning over lovens nivå. Utfører en annen fraktfører flyvningen, er denne ikke bundet av løftet uten at han har sagt ja til det.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i luftfartsloven →