§ 10-19. Fraktførerens ansvar for gods under lufttransport

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-19. Ansvar for gods

Fraktføreren er ansvarlig for tap som følge av at godset blir skadd eller går helt eller delvis tapt som følge av hendelse inntruffet under lufttransport. Han blir likevel ikke ansvarlig i den utstrekning han godtgjør at skaden er en følge av:
  1. godsets egen beskaffenhet eller feil eller mangler ved godset,
  2. mangelfull pakking av godset som er utført av noen annen enn fraktføreren, dennes ansatte eller noen som denne svarer for,
  3. krigshandling eller væpnet konflikt, eller
  4. utøvelse av offentlig myndighet i forbindelse med at godset innføres, utføres eller omlastes.
Som lufttransport regnes i paragrafen her den tid som godset er i fraktførerens varetekt. Lufttransport omfatter ikke slike transporter til lands eller vanns som skjer utenfor en flyplass. Utføres en slik transport i forbindelse med innlasting, utlevering eller omlasting på grunn av transportavtalen, skal likevel skaden ansees å være forårsaket ved en hendelse under lufttransporten, om ikke annet blir godtgjort. Dersom fraktføreren uten avsenderens samtykke helt eller delvis erstatter den avtalte lufttransportbefordringen med en annen form for befordring, skal slik annen befordring også ved anvendelsen av denne lov regnes som en del av lufttransporten.
Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 10-19
Hva betyr dette?

Paragrafen setter regler for fraktførerens ansvar for gods. Første ledd gjør fraktføreren ansvarlig for tap når godset blir skadd eller helt eller delvis forsvinner på grunn av en hendelse under lufttransporten. Fraktføreren slipper ansvar i den grad han beviser at skaden har en av bestemte årsaker. Loven nevner blant annet krigshandling og mangelfull innpakning utført av andre enn ham selv eller hans folk. Loven har flere slike unntak. Byrden ligger altså hos fraktføreren.

Andre ledd forklarer hva som regnes som lufttransport. Det er tiden godset er i fraktførerens varetekt. Transport på land eller vann utenfor en flyplass regnes ikke med. Skjer en slik transport som ledd i lasting, levering eller omlasting etter avtalen, antas det likevel at en skade skjedde under lufttransporten, med mindre noe annet godtgjøres. Erstatter fraktføreren flyging helt eller delvis med annen transportform uten avsenderens samtykke, regnes også den som en del av lufttransporten.

Paragrafen har søsken i kapitlet. § 10-17 gjelder personskade, § 10-18 reisegods og § 10-20 forsinkelser. § 10-21 om skadelidtes medvirkning kan redusere erstatning også for gods, og § 10-22 handler om begrensninger i fraktførerens ansvar. § 10-22a om forskudd gjelder ved flyulykker med skadde eller døde passasjerer, altså ikke gods. § 10-17a viser til EØS-regler om erstatning ved ulykker. Paragrafen er også nevnt i § 10-37 om sammensatt befordring.

Eksempel: En avsender leverer gods til fraktføreren, og godset blir skadd mens det er i fraktførerens varetekt. Fraktføreren svarer for tapet, med mindre han viser at skaden skyldes en av årsakene loven nevner, for eksempel at en annen har pakket godset dårlig.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i luftfartsloven →
Gratis vurdering av din sak