§ 10-25. Ansvaret til flyselskapets ansatte: felles ansvarstak

Paragrafen hindrer at en skadelidt går utenom ansvarsgrensen ved å rette kravet mot en ansatt i stedet for selskapet. Blir en ansatt, eller noen annen som fraktføreren svarer for, saksøkt for en skade som ble voldt i arbeidet, kan det som dømmes ut mot vedkommende og mot fraktføreren til sammen ikke bli høyere enn taket som gjelder for fraktføreren. Taket er altså felles, ikke et eget tak per person.

Andre ledd gjør et unntak. Har den ansatte selv voldt skaden med vilje, eller så uforsiktig at vedkommende forsto at skade trolig ville oppstå, gjelder ikke det felles taket. Unntaket gjelder likevel ikke når det er godsbefordring. Der beskytter taket også den ansatte i slike tilfeller. Den som vil bruke unntaket, må godtgjøre (bevise) at vilkårene er til stede.

Taket det vises til, er ansvarsgrensen i § 10-22. Der er beløpene fastsatt av departementet i forskrift. § 10-24 sier at grensene gjelder uansett hvilket ansvarsgrunnlag (rettslig begrunnelse) kravet bygger på, og § 10-23 åpner for at fraktføreren avtaler høyere grenser eller ingen grenser. § 10-25 følger samme tankegang: taket skal ikke kunne omgås ved å gå etter de ansatte. Søksmål må reises innen 2 år etter § 10-29, og hvor det kan reises, følger av § 10-28.

Eksempel: en passasjer saksøker både flyselskapet og en av selskapets ansatte for samme skade. Dommene kan da til sammen ikke gi mer enn grensen som gjelder for selskapet, med mindre den ansatte har voldt skaden med forsett eller tilsvarende grov uforsiktighet og saken ikke gjelder gods.