§ 6-9. Avgrensing av jordskiftesaken (sakleg og geografisk)
- Retten avgrenser saken etter kravene som er reist.
- Retten kan sette frist for krav om avgrensingen, og sene krav avvises uten gode grunner.
- Retten kan utvide området på eget initiativ, men ikke mer enn saken krever.
- Avgjørelsen skal tas så snart det er grunnlag for det.
§ 6-9. Sakleg og geografisk avgrensing av saka
Retten trekker opp rammene for saken, både hva den skal handle om og hvilket område den gjelder. Rammene følger kravene som er reist, og partene skal ha fått uttale seg. Retten kan sette en frist for å komme med krav om avgrensingen. Krav som kommer etter fristen, avvises med mindre retten finner gode grunner. Da veier blant annet hva de andre partene mener, og om saken blir vesentlig forsinket. Retten skal avgjøre avgrensingen så snart det er grunnlag for det.
Retten kan også gå utenfor kravene på eget initiativ. Mener den at det trengs for å rette opp uhensiktsmessige eiendomsforhold i et jordskifteområde, kan den ta med resten av eiendommene jordskiftet gjelder. Området kan likevel ikke utvides mer enn det som trengs for å løse saken slik den er avgrenset av kravene.
Eksempel med lovens roller: en part krever jordskifte for en del av området, og retten har satt en frist for krav om avgrensing. En annen part kommer med et nytt krav etter fristen. Retten avviser det med mindre den finner gode grunner, og ser blant annet på hva de øvrige partene mener og om saken blir forsinket.
Avgrensingen bygger på kravene og på merknadene partene har gitt etter § 6-5. Retten kan kalle partene inn til saksforberedende rettsmøte etter § 6-7, og partene skal få uttale seg etter § 6-8 før avgjørelser om saksbehandlingen. Retten styrer arbeidet etter planen i § 6-6. Paragrafen brukes også av § 1-3 om definisjoner, § 3-37 om sperretid for nytt jordskifte, § 6-23 om avgjørelsesformer og § 7-2 om inngangsgebyr.