§ 8-1. Anke over jordskifteavgjørelser og hvilke regler som gjelder

Paragrafen er inngangen til rettsmidlene i jordskifteloven. Hovedlinjen er enkel: En avgjørelse fra jordskifteretten kan ankes til lagmannsretten (den domstolen som er ankeinstans). Anke er dermed den vanlige veien til overprøving. Paragrafen sier også hvilke prosessregler som gjelder når en anke behandles, og den peker videre til reglene om gjenåpning.

Hvilke regler som gjelder, avhenger av type avgjørelse. Er det en dom, kjennelse (i loven kalt orskurd) eller et vedtak som ankes, er det tvisteloven som styrer. Er det en jordskifteavgjerd etter § 6-23, gjelder i stedet reglene i kapittel 6 så langt de passer, og tvisteloven kommer i tillegg der kapittel 8 sier det. En jordskifteavgjerd er den typen avgjørelse der retten blant annet tar stilling til om vilkårene for jordskifte er oppfylt, avgrenser saken og fastsetter den endelige løsningen.

Skjønnet retten holder i sammenheng med tiltaks- og vernejordskifte (§ 5-1), og avgjørelser etter andre lover i en jordskiftesak (§ 5-3), ankes etter de samme reglene som jordskifteavgjerder. Skjønn og avgjørelser som retten behandler som egen sak etter §§ 5-4 til 5-6, prøves derimot ved krav om overskjønn til lagmannsretten, etter loven om skjønn og ekspropriasjonssaker.

Er det anket over flere avgjørelser etter § 6-23 i samme sak, kan lagmannsretten behandle dem som én anke. Førstelagmannen (lederen i lagmannsretten) tar den avgjørelsen, og den kan ikke ankes.

Kapittelet bygger ut reglene steg for steg. § 8-2 sier når anke er mulig, § 8-3 setter fristen (vanligvis en måned), § 8-4 lar en part gi avkall på ankeretten, og § 8-5 stiller krav til ankeerklæringen. Lagmannsretten settes etter § 8-7 med tre dommere, og Høyesterett er neste instans etter § 8-13. Gjenåpning er regulert i § 8-14, som viser til tvisteloven kapittel 31.