Omtvistet grense i matrikkelen: hva det betyr for deg
At en grense er omtvistet i matrikkelen, betyr at partene var uenige om hvor den går da den ble oppmålt. Grensen er da ikke avgjort ved forretningen, og partenes påstander er bare beskrevet. Den blir først endelig når partene inngår en avtale, når retten treffer avgjørelse, eller når en ny forretning klarlegger den. Til da kan uklarheten skape problemer ved salg og bygging.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer når grensen blir omtvistet
Under en oppmålingsforretning varsles naboene, og de blir bedt om å peke ut sine grenser. Oppnås det ikke enighet om en eksisterende grense, gjelder en egen regel i matrikkelforskriften § 39. Partenes påstander skal beskrives og eventuelt måles inn. De skal ikke merkes i marka med godkjente grensemerker eller på annen måte som kan forveksles med slik merking. Eksisterende merker skal ikke endres.
Landmåleren kan i tillegg bestemme at den delen av forretningen som gjelder den omtvistede grensen, utsettes i inntil fire uker. En annen frist kan avtales med den som har bestilt forretningen. Poenget er å gi partene tid til å finne dokumenter eller bli enige.
Det betyr at en omtvistet grense ikke er flyttet, bestemt eller godkjent. Den er registrert som en uenighet. Det er verken du eller naboen som har fått medhold.
Hva det betyr for deg som eier
Registeret avgjør ikke eiendomsretten. Hvem som eier et stykke grunn, avgjøres av avtale, hevd, dom eller andre rettsregler. Hjemmelen din er skjøtet og grunnboken. Matrikkelen viser hvordan kommunen har registrert eiendommene og grensene.
Likevel får en uavklart grense praktiske følger. Matrikkellova § 7 krever at grensene for en grunneiendom er klarlagt i oppmålingsforretning før et dokument som gir grunnbokshjemmel kan tinglyses. Det er unntak: arv, skifte og tvangsfullbyrding, og kommunen kan bestemme at kravet ikke gjelder der det er urimelig eller uhensiktsmessig å kreve alle grensene klarlagt. En eiendom med omtvistet grense kan altså møte hindringer ved salg, og kjøpere vil sjelden ønske å overta en tvist.
Har du planer om å bygge nær grensen, er det samme usikkerhet. Du vet ikke sikkert hvor du kan bygge, og hvem som har rett.
Slik får du grensen avklart
Det finnes flere veier, og de passer i ulike situasjoner.
Blir dere enige, kan avtalen skrives inn i oppmålingsprotokollen. Kommunen kan også ta inn en referanse til en avtale om en eksisterende grense i matrikkelen uten ny oppmålingsforretning, hvis grensen ikke tidligere er fastlagt i en forretning, jf. matrikkellova § 19. Avtalen bør være skriftlig og undertegnet av begge.
Alternativt kan den som har grunnbokshjemmel som eier eller fester til eiendommen, kreve at en eksisterende grense klarlegges som egen forretning (matrikkellova § 17). Dere vil igjen bli bedt om å peke ut grensen, og landmåleren legger vekt på dokumenter og merker. Kommer ikke dere til enighet, ender dere likevel med en omtvistet grense.
Er det fortsatt tvist, kan hver av dere kreve at jordskifteretten fastsetter grensen. Retten kan ved dom avgjøre grenser og eiendomsrett, se jordskiftelova § 4-2 og § 6-23. Når grensen er fastsatt, skal retten merke og koordinatfeste den, og resultatet rapporteres til matrikkelmyndigheten.
Kommunens avgjørelser om matrikkelføring kan påklages. Det gjelder for eksempel feil ved varslingen eller utførelsen av forretningen. Klagefristen er tre uker fra du fikk underretning, etter forvaltningsloven.
Hva du bør gjøre mens grensen er uavklart
Samle dokumentene som beskriver grensen: skjøtet, eldre målebrev, kart og eventuelle avtaler med tidligere eiere. Fotografer merker og gjerder slik de står i dag.
La merkene stå. Den som uberettiget fjerner, flytter eller ødelegger et grensemerke, kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter straffeloven § 364. Matrikkellova § 42 sier dessuten at fjerning av et grensemerke bare kan skje etter avtale med kommunen. Det gjelder også om du mener merket står feil.
Vent med tiltak ved grensen til du vet hvor den går. Bygger du i det omtvistede området, risikerer du at garasjen senere viser seg å stå på naboens grunn.
Opplys naboen skriftlig om hva du mener, og foreslå gjerne en felles gjennomgang av dokumentene. Mange tvister løser seg når begge har sett de samme papirene.
gammelt steingjerde mot oppmålt linje
Henrik Vold lar kommunen måle opp tomten før han skal sette opp en garasje. Naboen Tuva Nilsen møter opp og mener at grensen går langs et gammelt steingjerde. Henrik viser til skjøtet og et målebrev og mener grensen går tre meter lenger inn på hennes side.
Landmåleren finner ikke at dokumentene gir et klart svar. Begge påstandene beskrives og måles inn, men det settes ikke ut noen grensemerker. Forretningen om den omtvistede strekningen utsettes i fire uker, uten at de blir enige.
Henrik venter med garasjen. Han vurderer å kreve grensefastsetting i jordskifteretten. Stillingen i matrikkelen endrer seg ikke før det foreligger avtale eller dom, og selv da er det den rettslige avgjørelsen som gjelder.
Kort oppsummert
- En omtvistet grense er en grense partene var uenige om under oppmålingen. Påstandene er beskrevet, men ikke merket.
- Grensen er ikke avgjort før det foreligger avtale, avgjørelse fra jordskifteretten eller domstolene, eller en ny forretning som klarlegger den.
- Matrikkelen avgjør ikke eiendomsretten, men uklarheten kan skape problemer ved salg og bygging.
- Du kan få grensen avklart ved avtale, ved egen klarleggingsforretning eller ved krav om grensefastsetting i jordskifteretten.
- Kommunens beslutninger om matrikkelføring kan påklages innen tre uker fra underretning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.