§ 6-15. Bevis og opplysningsplikt i jordskifteretten
- Partene skal sørge for at saken blir fullstendig opplyst.
- Plikten omfatter også viktige bevis parten ikke rår over selv.
- Retten kan sørge for bevisføring selv og bruke sakkyndig hjelp.
- Tvisteloven femte del gjelder for bevisføringen så langt den passer.
§ 6-15. Bevis
Paragrafen fordeler ansvaret for å få saken opplyst. Partene har hovedansvaret: de skal gjøre rede for saken, legge fram beviser de har, og gi forklaringer og adgang til bevis. Hver part må også si fra om viktige beviser hun ikke rår over, hvis hun ikke har grunn til å tro at de andre partene kjenner til dem. Plikten gjelder uansett om beviset hjelper henne selv eller motparten.
Retten har også en aktiv rolle. Den kan sørge for bevisføring selv, så lenge partene ikke motsetter seg det, og den er ikke bundet av det partene mener om bevisene. Retten kan bruke sakkyndig hjelp når den mener det trengs i spesielle spørsmål. For øvrig gjelder tvisteloven femte del (kapittel 21 til 28) for bevisføringen, så langt den passer.
Møte- og forklaringsplikten i § 6-11 viser tilbake hit: partene, vitner og sakkyndige som er kalt inn, må møte og forklare seg etter reglene i § 6-15. Bevisene inngår så i grunnlaget for avgjørelsen etter § 6-14, sammen med det som skjer i rettsmøtet og partenes merknader. Retten skal også veilede partene etter § 6-16, og på hvert trinn i saken vurdere om mekling kan gi en minnelig løsning (§ 6-17). Rettsbok føres etter § 6-13, og rettsmøtet gjennomføres etter § 6-12.
Eksempel: I en tvist om en grense har bare den ene parten oversikt over et dokument som kan ha betydning. Parten har plikt til å opplyse om det, selv om det kan svekke hennes eget standpunkt.