Slik forbereder du deg til grensesak i jordskifteretten
Du forbereder en grensesak ved å samle dokumentene som viser hvor grensen går, og ved å skrive ned hva du vil at retten skal fastslå. Ta med skjøte, målebrev, kart og gamle flyfoto, og ta bilder av grensemerker og gjerder. Finn folk som kjenner gammel bruk av området. Kravet til jordskifteretten skal være underskrevet og si hvilke eiendommer saken gjelder og hva du vil oppnå. Partene har selv plikt til å bidra til at saken blir godt opplyst.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Dokumentene du bør samle først
Start med papirene som beskriver din egen eiendom. Skjøtet og matrikkelbrevet forteller hva du eier, og et målebrev eller en oppmålingsforretning viser hvor grensen ble målt inn sist. Har du eldre skjøter, delingsdokumenter eller kart fra tidligere eiere, legger du dem i samme mappe. Be også naboen om kopi av sitt skjøte. Da ser du hvordan grensen er beskrevet fra hans side, og om de to beskrivelsene passer sammen.
Tinglyste dokumenter kan du bestille fra grunnboken. Jordskifteretten kan også hente inn utskrifter av tinglyste dokumenter og dokumenter fra statsarkivet på vegne av partene, og utgiftene regnes med i sakskostnadene (jordskiftelova § 7-1). Du trenger altså ikke ha alt i hånden den dagen kravet leveres. Jo mer du har, desto raskere kommer saken i gang.
Bilder, kart og spor i terrenget
Ta bilder av alt som kan si noe om grensen: gjerder, steinrøyser, grøfter, hekker, gamle trær og grensemerker. Skriv dato på hvert bilde og noter hvor det er tatt, for eksempel ved å merke stedet i kartappen i telefonen. Gamle flyfoto og eldre kartutgaver kan vise gjerder og bygninger slik de sto for tretti eller femti år siden. Det kan bety mye når uenigheten gjelder hva partene lenge har oppfattet som grensen.
Gå langs hele strekningen og se etter jernbolter, rør eller steiner med merker i. Er du usikker på om noe er et grensemerke, lar du det stå. Er et merke borte, forklarer spørsmålet om fjernet grensemerke hva som kan gjøres.
Vitner og gammel bruk
Retten legger vekt på hvordan området faktisk har vært brukt. Finn folk som kjenner stedet: tidligere eiere, eldre naboer, en som var med på å sette opp gjerdet, en som har slått gresset for naboen i mange år. Skriv ned hva de husker, hvor lenge de har kjent stedet og hva de selv har sett, og spør om de vil forklare seg for retten. Et vitne som sier at gjerdet «alltid har stått der», betyr mindre enn et vitne som husker at det ble satt opp i 1987 etter en avtale mellom de to tidligere eierne.
Du har også plikt til å legge fram bevis som taler mot deg. Partene skal sørge for at saken blir rett og fullstendig opplyst, og hver part skal opplyse om viktige bevis som parten selv har kjennskap til, men som de andre ikke har grunn til å kjenne (jordskiftelova § 6-15). Plikten gjelder enten beviset støtter deg eller motparten. Finn derfor tidlig ut hva som ikke taler til din fordel, så du ikke blir overrasket midt i saken.
Hva kravet til jordskifteretten må inneholde
Saken starter med et skriftlig krav som er underskrevet. Kravet skal så langt det går nevne eiendommene saken gjelder, navn og adresse på partene, hva du vil oppnå og hvilke bevis du vil føre. Det skal om mulig vise området på et kart (jordskiftelova § 6-2). Her får du bruk for den korte beskrivelsen av hvor du mener grensen går og hvorfor. Et eksempel kan være at grensen går i rett linje mellom to bolter slik målebrevet fra 2003 beskriver, og at gjerdet står halvannen meter inne på din side.
Kravet leveres til jordskifteretten i det jordskiftesoknet eiendommen ligger i (jordskiftelova § 6-3). Den som krever saken, betaler fem ganger rettsgebyret. Gebyret settes ned til to ganger om kravet avvises eller trekkes før retten har behandlet det (jordskiftelova § 7-2). Har kravet mangler som kan rettes, skal retten gi veiledning og sette en frist (§ 6-4).
Retten skal dessuten på hvert trinn vurdere om mekling kan føre til en minnelig løsning. Det er lurt å tenke gjennom på forhånd hva du kan godta, slik at du ikke må avgjøre det på stående fot.
Marit og steingjerdet
Marit Solbakken mener steingjerdet mot naboen Torbjørn Lie står halvannen meter for langt inn på hennes side av en tomt på 900 kvadratmeter. Hun begynner med å hente skjøtet fra 1998, målebrevet fra 2003 og matrikkelbrevet. Målebrevet viser to bolter, men den ene er grodd igjen under en buskas. Hun finner den og tar bilde av den med en tommestokk ved siden av.
Så tar hun bilder av gjerdet i sommer og vinter, og finner et flyfoto fra 1985 som viser at gjerdet ikke sto der da. Gerd Hovland, som bodde i nabohuset til 2005, husker at Torbjørns far bygde gjerdet i 1991. Marit ber henne om å skrive ned det hun husker, og sier fra at hun kan bli kalt som vitne.
Til slutt skriver hun kravet på to sider med eiendommene, påstanden om hvor grensen går, vitnene og vedleggene, og setter inn et kartutsnitt. Hun skriver også i kravet at Torbjørns skjøte må hentes inn, siden hun ikke har fått kopi av det.
Kort oppsummert
- Samle skjøte, målebrev, matrikkelbrev og kart, og be om kopi av naboens dokumenter.
- Når du skal forberede en grensesak, tar du dato- og stedsmerkede bilder av gjerder, merker og andre spor i terrenget.
- Finn vitner til gammel bruk og skriv ned hva de kan forklare.
- Du må legge fram viktige bevis selv om de taler mot deg.
- Kravet skal være skriftlig og underskrevet, og beskrive eiendommene, hva du vil oppnå og bevisene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.