Befaringen i en grensesak: dette skjer
På befaringen i en grensesak undersøker retten selve eiendommen sammen med partene. Typisk går man grensen i terrenget, ser på gjerder, steiner, murer og andre merker, og partene får vise hvor de mener grensen går og hvordan eiendommen har vært brukt. Eiendommen regnes som bevis, og det retten ser, blir ført inn i rettsboken. Du har plikt til å møte når du er innkalt, og du har rett til å se rettsboken etterpå.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor retten drar ut i terrenget
Fast eiendom er et såkalt realbevis, altså en gjenstand eller et sted som i seg selv gir opplysninger til saken (tvisteloven § 26-1). Slike bevis føres ved at retten selv undersøker dem, eller lar dem undersøke (tvisteloven § 26-3). Reglene i tvistelovens bevisdel gjelder så langt de passer også i jordskifteretten (§ 6-15).
Det er bakgrunnen for befaringen. En grense ligger i terrenget, ikke på et kart, og et kart kan være unøyaktig. Retten vil se om en steinrekke ser gammel ut, om et gjerde følger en naturlig linje, og om det er spor etter at noen har brukt arealet. Det samme gjelder avstander, høyde og hva som er synlig fra hvilket punkt.
Hvor og når befaringen skjer, bestemmer retten. Den kalles inn på vanlig måte, og innkallingen skal forkynnes med minst to ukers frist til det første ordinære rettsmøtet (§ 6-10). Senere møter varsles slik retten finner hensiktsmessig.
Befaring i grensesak: hva som vanligvis skjer på stedet
Slik det typisk foregår, møter dommeren og teknisk personale opp på eiendommen sammen med partene og eventuelle prosessfullmektiger. Retten gjør rede for hva saken gjelder, og partene viser rundt.
Hver part kan peke ut hvor han eller hun mener grensen går, og forklare hva det bygger på: en stein, en bekk, en gammel gjerdestolpe, et hjørne på et bygg. Retten ser på merkene og kontrollerer posisjonene med måleutstyr. Er det vitner som vet hvordan området tidligere ble brukt, kan de bli bedt om å fortelle på stedet.
Retten kan stille spørsmål, og partene kan kommentere og supplere. Forhandlingene skal skje konsentrert og forsvarlig, og bevisene skal føres direkte for retten (§ 6-12). Lokal kunnskap fra deg som kjenner eiendommen, er en av de viktigste kildene retten har.
Retten kan ikke gi partene råd om standpunkt i tvistespørsmål eller om hva de bør foreta seg i saken (§ 6-16). Den skal likevel veilede om fremgangsmåten og ta særlig hensyn til parter som ikke har prosessfullmektig.
Plikten til å møte og følgene av å utebli
Innkalte parter har plikt til å møte og forklare seg (§ 6-11). Har du gyldig fravær, for eksempel sykdom eller andre hindringer utenfor din kontroll, skal du melde fra straks (tvisteloven § 13-4). Uteblir en part uten gyldig grunn i en tvist, kan det få følger: tvisteloven har regler om fraværsdom, og retten kan avgjøre saken uten at du har fått forklart deg.
Har retten pålagt deg å møte personlig, forkynnes innkallingen for deg personlig, selv om du har prosessfullmektig.
Solveig og Tarik
Solveig og naboen Tarik er uenige om en grense bak et stabbur. Solveig mener at to steiner i skråningen markerer et hjørne. Tarik mener grensen følger en gammel steingjerdeovergang langs bekken, åtte meter lenger inn.
Retten befarer området tidlig en høstdag mens det ennå ikke er snø. Solveig viser steinene og forklarer at hennes far alltid kalte dem grensesteinene. Tarik peker på steingjerdet og forteller at han har slått gresset helt opp til det i femten år. Retten måler begge posisjonene og noterer høyde, bevoksning og tegn til gammelt vedlikehold.
En nabo som husker hvordan området ble brukt før, forklarer seg på stedet. Retten fører inn i rettsboken hva som ble observert og hvem som sa hva. Alt dette brukes senere til å avgjøre hvor grensen går. Hvordan du ellers finner frem til riktig grense, er forklart i spørsmålet om å finne riktige tomtegrenser.
Rettsboken og hva som skjer etterpå
Retten skal føre rettsbok i rettsmøtene, og partene har tilgang til den (§ 6-13). Du kan dermed kontrollere at forklaringer og observasjoner er gjengitt riktig, og si fra hvis noe er galt.
Retten kan ikke bygge avgjørelsen på faktiske forhold partene ikke har hatt anledning til å kommentere (§ 6-14). Dukker det opp noe nytt på befaringen som retten vil legge vekt på, må partene få uttale seg om det.
Etter befaringen kommer ofte en fase med mekling eller forslag til avgjørelse. Er det ikke tvist, utarbeider retten et skriftlig forslag til fastsetting av grenser og rettigheter. Partene får normalt minst to uker til å uttale seg (§ 6-22). Er det tvist, avgjør retten ved dom.
Slik forbereder du deg
Ta med kart, målebrev og andre dokumenter du har, og finn ut hvem som kan bekrefte hvordan området har vært brukt. Sørg for at grensemerkene du vil vise, er synlige. Rydd ikke bort steiner eller gamle gjerderester på forhånd. Tidligere fjernede grensemerker er et eget tema, se spørsmålet om fjernede grensemerker.
Kort oppsummert
- Befaringen i en grensesak er bevisføring der retten undersøker eiendommen selv og går grensen sammen med partene.
- Partene peker ut hvor de mener grensen går, og forklarer hva de bygger på. Retten noterer i rettsboken.
- Innkalte parter har plikt til å møte, og uteblir de uten gyldig grunn, kan saken gå videre uten dem.
- Du har rett til å se rettsboken etter befaringen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.