§ 6-14. Hva jordskifteretten kan bygge avgjørelsen på

Paragrafen sier hva jordskifteretten kan bygge en avgjørelse på. Grunnlaget er det som har kommet fram i rettsmøtene, dokumentene i saken, andre bevis og partenes merknader til forslag etter §§ 6-21 og 6-22. Retten kan ikke legge vekt på faktiske forhold som partene ikke har fått anledning til å uttale seg om.

Vil retten likevel bygge på slike forhold, må den først veilede partene etter § 6-16. Om nødvendig fortsetter den behandlingen etter tvisteloven § 9-17 andre ledd, slik at avgjørelsen får et forsvarlig grunnlag. Tvisteloven § 9-17 handler ellers om at saken tas opp til doms når den er klar, og om at retten sørger for flere forhandlinger hvis det etterpå viser seg nødvendig.

Reglene om forslag er en viktig del av grunnlaget. Ved visse jordskifteavgjørelser skal retten lage et forslag som viser resultatet, legge det skriftlig fram for partene og la dem uttale seg (§ 6-21). Er det ikke tvist mellom partene om grenser eller rettigheter, lager retten et forslag som bygger på det partene er enige om, og partene får også her uttale seg (§ 6-22). Fristen for å uttale seg er normalt ikke kortere enn to uker i begge tilfeller.

Veiledningen etter § 6-16 er et vern for partene. Retten skal ta særlig hensyn til parter uten prosessfullmektig, og den kan ikke råde partene til hvilket standpunkt de bør ta i tvisten eller hvilke prosesshandlinger de bør foreta. For § 6-14 betyr det at retten kan åpne for kommentarer og forklare framgangsmåten, men ikke fortelle partene hva de bør svare.

Eksempel: Retten ser under saken at et forhold om bruken av en vei kan bety mye for resultatet, men ingen av partene har uttalt seg om det. Da må retten først gi partene anledning til å kommentere, og om nødvendig holde flere møter før den avgjør saken.