Bevis i grensesaker: dette teller mest

Partene og retten deler ansvaret for bevisene

Etter jordskiftelova § 6-15 skal partene sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gjøre rede for saken, tilby bevisene de har, og de har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang. Hver part skal dessuten opplyse om viktige bevis som parten ikke selv har hånd om, og som parten ikke har grunn til å tro at de andre kjenner til.

Plikten gjelder enten beviset støtter parten selv eller motparten. Har du et gammelt kart som viser en grense du ikke liker, skal det likevel frem. Retten kan også sørge for bevisføring på eget initiativ og bruke sakkyndig hjelp når den mener det trengs. Den er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevis.

Kravet om sak skal helst si hvilke bevis som vil bli ført og hvilken annen dokumentasjon du bygger på (§ 6-2). Retten kan ikke bygge avgjørelsen på faktiske forhold partene ikke har fått kommentere (§ 6-14).

Fri bevisvurdering betyr ingen fasit

Tvistelovens regler om bevis gjelder så langt de passer. Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det faktiske forholdet avgjørelsen skal bygge på (tvisteloven § 21-2). Det finnes altså ingen liste der skylddeling slår målebrev og målebrev slår vitner. Retten ser på helheten og vekter hvert bevis ut fra hvor godt det er underbygget og hvor godt det passer med resten.

Det er likevel ikke vilkårlig. I praksis er det som regel de samme kildene som kommer frem i grensesaker, og de har ulik styrke etter hva de egentlig dokumenterer.

Bevis i grensesak: kildene som oftest brukes

Dokumenter fra delingen. Skjøter, skylddelinger, målebrev og delingsforretninger beskriver hvordan en eiendom ble delt fra. Beskrivelsen kan gå på avstander, kjente punkter som en bekk eller en fjellknaus, eller henvisninger til et kart. Hvordan dokumentet skal tolkes, avhenger av forholdene da grensen ble trukket: gamle beskrivelser kan bruke begreper og målemetoder som er uvante i dag. Spørsmålet om gamle skylddelinger går nærmere inn på dette.

Kart og registre. Matrikkelen og kartgrunnlaget viser hvor grensene er registrert, men registrert er ikke det samme som riktig. Feil kan ha oppstått ved overføring fra gamle kart. Hva du kan gjøre med feil i registeret, er forklart i spørsmålet om feil i matrikkelen.

Merker i terrenget. Grensesteiner, bolter, gjerdelinjer, murer og andre varige merker kan vise hvor partene tidligere har ment at grensen gikk. Merker som er flyttet eller fjernet, svekker verdien av dem og kan være et eget problem, se spørsmålet om fjernede grensemerker.

Forklaringer. Partene og vitner, for eksempel tidligere eiere, naboer og eldre slektninger, forklarer hvordan området har vært brukt og hva man har ment var grensen. Forklaringene avgis i rettsmøte, og bevisene skal føres direkte for retten (§ 6-12).

Bruk over tid. Har du eller dine forgjengere brukt arealet som eget, kan det vise hvor partene har oppfattet grensen, og i noen tilfeller gi hevd. Etter hevdslova hevder den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng eiendomsrett, men den som vet at han ikke eier tingen, hevder ikke. Det samme gjelder den som ikke visste det fordi han ikke var så aktsom som han burde. Hevdsbruk må være åpen og sammenhengende. Forholdet er forklart i spørsmålet om god tro ved hevd.

Hvordan retten veier bevisene

Der dokumentene fra delingen er klare, og merkene i terrenget stemmer med dem, blir saken ofte enkel. Spriker bevisene, må retten vurdere hvilke som er best underbygget.

Et eldre dokument som er laget med oppmåling på stedet, er normalt sterkere enn en senere skisse. En forklaring fra en som var til stede da grensen ble satt ut, har mer vekt enn et rykte. Samsvarer flere uavhengige kilder, styrker de hverandre. Står de mot hverandre, avhenger resultatet av hvor mye hver av dem tåler av spørsmål.

Retten kan også ta andre faktiske forhold inn i vurderingen. Hvis en part ved å bruke eller bygge på arealet i årevis har handlet som om grensen lå et bestemt sted, og den andre ikke har protestert, er det relevant.

Slik forbereder du bevisene

Samle skjøte, målebrev, kart og alle gamle dokumenter om delingen. Ta bilder av grensemerker og dagens bruk. Skriv ned hvem som kan forklare noe om eldre forhold, og hva de vet. Legg dokumentene frem tidlig, siden retten trenger tid til å vurdere dem, og siden det er partenes plikt å bidra til opplysningen. Mer om å finne grensen er samlet i spørsmålet om å finne riktige tomtegrenser.

Kort oppsummert

• Partene har plikt til å legge frem bevis i en grensesak, også de som er til ulempe for dem selv.
• Retten vurderer bevisene fritt. Loven setter ingen rangering mellom dem.
• Bevis i grensesak er typisk dokumenter fra delingen, kart, grensemerker, forklaringer og bruk over tid.
• Dokumenter tolkes ut fra forholdene da grensen ble trukket, og flere kilder som peker samme vei, veier tyngst.