§ 6-2. Krav om sak i jordskifteretten

Paragrafen sier hvordan en jordskiftesak settes i gang. Man kan reise saken skriftlig, og man kan også gjøre det muntlig. Kravet kan settes opp som prosesskriv (et skriv til retten) etter tvisteloven § 12-1 andre ledd, og det skal være underskrevet.

Tvisteloven § 12-1 gir mer om den muntlige veien. En part uten prosessfullmektig kan møte opp i retten og framsette kravet muntlig, og retten setter det da opp som prosesskriv. Yter en ansatt ved domstolen som ikke er dommer slik hjelp, bør en dommer se prosesskrivet før det undertegnes. En dommer som har gitt slik bistand, kan ikke delta i den videre behandlingen av saken.

Kravet skal så langt som mulig oppgi blant annet hvilke eiendommer saken gjelder og hva parten vil oppnå. Det skal også vise til bevis og annen dokumentasjon. Trengs det meddommere, skal kravet si det, og om de bør ha spesiell kunnskap. Etter § 2-7 oppnevner jordskiftedommeren meddommere som er kunnige i det saken hovedsakelig gjelder.

Kravet må være utformet slik at retten kan behandle saken forsvarlig, at de andre partene kan ta stilling til det og forberede seg, og at retten kan vurdere om den kan ta saken. Kravet bør om mulig vise området på et kart. Gjelder det jordskifte etter kapittel 3, skal det beskrive hvilke uhensiktsmessige eiendomsforhold retten skal rette opp.

Kravet er første trinn i kapittelet. § 6-3 sier hvor det skal leveres, nemlig til jordskifteretten i det soknet der eiendommen ligger. Etter § 6-4 undersøker retten om vilkårene for å behandle saken er til stede, og etter § 6-5 forkynner den kravet for de andre partene og ber om deres syn. § 6-1 viser hvilke saker kapittelet gjelder for.