§ 6-3. Hvor du kan sette fram krav om jordskiftesak (verneting)
- Kravet leveres til jordskifteretten i soknet der eiendommen ligger.
- Ligger eiendommen i flere sokn, eller er det uklart, kan kravet leveres i ett av dem.
- En rett uten domsmakt på stedet må overføre saken; ved flere mulige retter velger den som krever saken.
- Overføring senere følger domstolloven § 38.
§ 6-3. Kvar krav om sak skal setjast fram (verneting)
Paragrafen sier hvilken jordskifterett som skal ta imot kravet om sak (verneting, altså hvilken domstol saken hører hjemme hos). Hovedregelen er at kravet leveres til jordskifteretten i det jordskiftesoknet der eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere sokn, eller er det usikkert hvilket sokn den ligger i, kan kravet leveres til en jordskifterett i ett av sokna.
Har kravet havnet hos en rett som ikke har domsmakt (myndighet til å avgjøre saker) på stedet der eiendommen ligger, må retten sende saken videre til en jordskifterett som har det. Har flere retter slik myndighet på stedet, er det den som fremmer kravet, som velger. Saken kan også flyttes til en annen jordskifterett senere. Det kan skje etter søknad fra en part, eller ved at retten selv tar initiativ. Da gjelder domstolloven § 38.
Etter domstolloven § 38 kan en domstol flytte en sak til en annen domstol av samme orden når særlige grunner gjør det påkrevd eller hensiktsmessig. Partene og domstolen som skal overta, må først få uttale seg. Motsetter den mottakende domstolen seg flyttingen, avgjør en overordnet domstol spørsmålet. En søknad om flytting stanser bare saken hvis retten bestemmer det, og beslutningene kan ikke angripes.
Paragrafen kommer rett etter § 6-2 om hvordan en sak reises, og før § 6-4, der retten undersøker om vilkårene for å behandle saken er til stede. Etter at kravet er mottatt, forkynnes det for de andre partene etter § 6-5.