§ 4-3. Flere regler om grensefastsetting

Jordskiftelova·LOV-2013-06-21-100
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-3. Andre reglar om grensefastsetjing

Jordskifteretten kan i sak etter § 4-2 ta avgjerd om gjerdehald for den grensestrekninga som er til behandling. Når retten tek ei slik avgjerd, gjeld § 3-34 så langt det høver.
Jordskifteretten kan justere grenser etter matrikkellova § 16.
For fastsetjing av grenser for bygdeallmenning eller statsallmenning, gjeld lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 1-4 og lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene § 4-2.
Jordskifteretten kan fastsetje slike grenser som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene §§ 2, 3 og 4.
Jordskifteretten set i verk grensemerking i terrenget, koordinatfesting og kartlegging etter finnmarksloven § 45.
Dersom avgjerd etter første til fjerde ledd eller §§ 4-1 og 4-2 fører til at det må registrerast eit nytt jordsameige, eller til at umatrikulert grunneigedom eller festegrunn skal matrikulerast, gjeld § 3-35.
Kilde: Lovdata — Jordskiftelova § 4-3
Hva betyr dette?

§ 4-3 samler flere tilleggsregler om grensefastsetting som ikke passer inn i hovedregelen i § 4-2. Når jordskifteretten behandler en sak om grensefastsetting, kan den samtidig avgjøre gjerdeholdet for den grensestrekningen saken gjelder, og da gjelder reglene om bruk av jordskifteområdet i § 3-34 så langt de passer. Retten kan også justere grenser etter matrikkellova, og for grenser i bygdeallmenninger og statsallmenninger gjelder egne bestemmelser i allmenningslovene. Videre kan jordskifteretten fastsette visse grenser som følger av den gamle vassdragsloven fra 1940, og den setter i verk grensemerking, koordinatfesting og kartlegging etter finnmarksloven, når dette bygger på rettskraftige avgjørelser fra utmarksdomstolen eller på avtaler i samsvar med Finnmarkskommisjonens konklusjoner. Fører en avgjørelse etter disse reglene, eller etter §§ 4-1 og 4-2, til at det må registreres et nytt jordsameie eller matrikuleres umatrikulert grunn, gjelder § 3-35.

I praksis er reglene om gjerdehold nyttige når en tvist om grenser også innebærer spørsmål om hvem som skal holde og vedlikeholde gjerdet langs grensen; jordskifteretten kan da avgjøre begge spørsmål i samme sak. Grensejustering etter matrikkellova er en enklere ordning enn full grensefastsetting, og brukes for å flytte mindre arealer mellom eiendommer uten at det må innhentes samtykke om pantefrafall, og uten at panteretter eller festeretter går tapt; de følger i stedet automatisk de nye grensene. I Finnmark har jordskifteretten en særskilt rolle etter avgjørelser fra utmarksdomstolen eller avtaler i tråd med Finnmarkskommisjonens konklusjoner: retten gjennomfører selve grensemerkingen, koordinatfestingen og kartleggingen i terrenget, og gjør dette uten jordskiftemeddommere og uten at partene må betale for selve arbeidet med merking og kartlegging.

§ 4-3 må leses sammen med § 4-2, som er hovedregelen om hvilke grenser jordskifteretten kan fastsette som egen sak, og med § 4-1 om rettsutgreiing, som gjelder når det er selve innholdet i rettigheter og eiendomsforhold, ikke grensene, som er uklart. Er det tvist om det underliggende rettsforholdet i en grense- eller rettsutgreiingssak, avgjør jordskifteretten den tvisten etter § 4-4 når det er nødvendig for å løse saken. Fører en avgjørelse etter § 4-3 til behov for ny matrikkelenhet, viser bestemmelsen videre til § 3-35 om hvordan jordskifteretten oppretter og måler opp slike enheter.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i jordskiftelova →
Gratis vurdering av din sak