Gjerde mot landbruksareal: høyde og kostnadsdeling

Slik henger gjerdeplikt mot landbruk sammen med resten av loven

Reglene står i grannegjerdelova. Loven bruker ordet gjerdehald om å sette opp et gjerde og holde det i stand. Utgangspunktet i § 6 er at du har rett til å gjerde mot naboeiendommen når du betaler det selv. Naboen blir først med på regningen når vilkårene i § 7 er oppfylt. Gjerdeplikt mot landbruk følger de samme vilkårene som ellers. Loven har egne krav til høyde og styrke når det er jordbruks- eller skogbrukseiendom på én av sidene.

En avtale mellom naboene går foran lovens regler, og gjerdehold langs offentlig veg og jernbane faller utenfor (§ 1).

Høyde og styrke: minst 1,10 meter mot beitedyr

Når jordskifteretten kommer til at det er gjerdeplikt, bestemmer den hvordan gjerdet skal være og når det senest skal være i lovlig stand. Retten følger så langt det går hva naboene ønsker og skikk og bruk på stedet (§ 15). Er det jordbruks- eller skogbrukseiendom på én av sidene, skal gjerdet være minst 1,10 meter høyt og så sterkt og tett at det stanser hest, storfe og sau. Det gjelder med mindre en vedtekt eller en avtale mellom partene sier noe annet.

Kommunestyret kan i en vedtekt som Kongen har stadfestet, sette andre krav til høyde, styrke og tetthet på jordbruksgjerder (§ 18). Sjekk kommunens vedtekter først.

Tallet 1,10 er et krav til gjerdet når retten har avgjort at det skal holdes. Det er ingen nedre grense for det du setter opp for egen regning. Også da må gjerdet være laget slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr, og det skal ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe for naboeiendommen (§§ 3 og 4). Mer om høyde ellers finner du i hvor høyt et gjerde mot naboen kan være.

Når naboen må betale en del

Etter § 7 kan du kreve at naboen er med på gjerdeholdet bare hvis gjerdet er til nytte for hver av eiendommene og det er klart at den samlede nytten for begge er større enn kostnaden. Nytten er sjelden lik. Den som har dyr på beite trenger gjerdet for å holde dem inne. Naboen med hage eller åker trenger det for å holde dem ute. Loven gir ingen formel for hvordan nytten regnes ut.

Er vilkårene oppfylt, bærer hver av dere en halvpart (§ 8). Faller det urimelig mye på den ene sett i forhold til nytten han har av gjerdet, kan jordskifteretten dele plikten annerledes. Retten kan også bestemme at dere tar gjerdeholdet sammen, eller at den ene tar det hele mot tilskudd fra den andre (§ 10).

Vil den ene ha et dyrere gjerde enn den andre er pliktig til å være med på, har han rett til det mot at han tar merkostnaden selv (§ 8). Er gjerdeholdet dyrere på det ene stykket, for eksempel på grunn av bratt terreng eller mange grinder, kan forskjellen jevnes ut ved at lengden kortes ned eller på en annen måte jordskifteretten bestemmer (§ 9).

Når begge sider er rene landbrukseiendommer

Er det ren jordbruks- eller skogbrukseiendom på begge sider, er det ingen plikt til å holde gjerdet i stand utenfor den tiden av året da marka er egnet til beite (§ 15). Kommunestyret kan i vedtekt fastsette når marka regnes som egnet (§ 18). Gjerdet må altså være i orden når dyrene slippes ut.

Mot en hyttetuft i utmark har utmarkseieren ingen plikt til å holde gjerde (§ 7). Bruker en annen enn eieren eiendommen, har både bruker og eier ansvar overfor naboene, og den som har beiteretten regnes som bruker (§ 11).

Hvem avgjør hvis dere er uenige

Jordskifteretten avgjør spørsmål om gjerdehold, enten i en jordskiftesak eller som egen sak (§ 14). Spørsmål om gjerdeplikt og deling kan tas opp på nytt når det har gått minst 15 år, eller etter eiendomsdeling og andre særlige endringer. Kostnadene ved saken bæres etter nytten hver av partene har av gjerdet, med mindre retten finner grunn til en annen deling (§ 16). Les mer i kostnaden ved jordskifteretten.

Avgjørelsen er et tvangsgrunnlag, og en klage utsetter ikke gjennomføringen med mindre retten bestemmer noe annet (§ 17). Gjør en nabo ikke jobben, kan namsfogden gi den andre fullmakt til å sette i gang arbeidet på hans regning.

Kort oppsummert

• Gjerdeplikt mot landbruk bygger på de vanlige vilkårene i grannegjerdelova: nabo må bare være med når gjerdet er til nytte for begge og samlet nytte klart er større enn kostnaden.
• Gjerdet som jordskifteretten pålegger mot jord- eller skogbruksareal, skal være minst 1,10 meter høyt og stanse hest, storfe og sau, om ikke avtale eller vedtekt sier noe annet.
• Dere bærer en halvpart hver, men jordskifteretten kan dele annerledes når det blir urimelig, og den som vil ha et dyrere gjerde, tar merkostnaden selv.
• Er det rent landbruk på begge sider, må gjerdet bare holdes i stand i beitetiden.
• Jordskifteretten avgjør tvister, og avgjørelsen kan tvangsfullbyrdes.