Slik avtaler du gjerde med naboen skriftlig
En skriftlig gjerdeavtale bør si hvor gjerdet står, hvordan det skal se ut, hvem som betaler hva, hvem som vedlikeholder og hva som skjer hvis en av eiendommene selges. Avtalen går foran grannegjerdelovas regler, men den kan ikke gjøre gjerdet farlig eller skjule et grensemerke. Etter minst ti år kan en gjerdeavtale sies opp med ett års frist. Lengre binding kan dere ikke avtale.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mal for gjerdeavtale med naboen: dette bør stå i den
En gjerdeavtale mellom naboer trenger ikke være lang. Den bør være datert og undertegnet av eierne av begge eiendommene. Skriv gårdsnummer og bruksnummer for begge, slik at det ikke er tvil om hvilke eiendommer avtalen gjelder. Den viktigste fordelen med skriftlig avtale er at dere husker det samme om fem eller femten år.
Disse punktene dekker det som oftest blir tvist:
- Plassering: tegn en enkel skisse, og skriv om gjerdet står i grensen eller et stykke inne på den ene tomten.
- Utforming: materiale, høyde, farge og eventuelle grinder.
- Kostnader: hvor mye hver betaler, og om det skjer i kroner eller prosent.
- Vedlikehold: hvem tar hvilket stykke, og hvem maler eller bytter råtne deler.
- Fjerning og fornyelse: hvem bestemmer når gjerdet skal skiftes.
- Salg: hva som gjelder hvis en av eiendommene selges.
- Tvist: for eksempel at dere først prøver å snakke sammen eller bruke mekling.
Avtalen går foran loven, men ikke alt kan avtales
Grannegjerdelova gjelder bare så langt ikke en avtale sier noe annet (§ 1). Dere kan altså dele kostnadene på en annen måte enn likt, eller la den ene ta alt vedlikehold. Loven gir deg også rett til å sette opp gjerde for egen regning (§ 6), så dere trenger ikke avtale for å bygge. Avtalen gjør det lettere å fordele regningen og unngå krangel.
Fire grenser står i loven:
- Gjerdet skal lages og holdes slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr. En avtale som strider mot dette, er ikke gyldig (§ 3).
- Gjerdet skal ikke skjule eller skade et grensemerke (§ 3).
- Gjerdet skal ikke være til unødvendig eller urimelig ulempe for naboeiendommen (§ 4).
- Loven gir ikke rett til å avtale, kreve eller ha et gjerde som strider mot lov eller vedtekter gitt med hjemmel i lov (§ 1). Sjekk kommunens regler før dere bestemmer høyden.
Står gjerdet i grensen eller litt inne, bør avtalen si det. Loven sier at det skal settes i grensen, og ikke lenger inn på naboens grunn enn på egen grunn, og aldri lenger inn enn 0,50 meter (§ 4). Skriv også at gjerdet ikke flytter grensen, hvis det står et stykke inne på en av tomtene.
Varighet og oppsigelse
Loven setter en grense for hvor lenge dere kan binde dere. Når minst ti år er gått, kan en avtale om gjerdeskipnad sies opp med ett års frist. Det samme gjelder etter særlige endringer i forholdene bak avtalen. Lengre tid eller frist kan ikke avtales, bortsett fra når en del av eiendommen skilles ut til eget eie eller bruk (§ 2).
Det betyr at «evig» vedlikeholdsplikt ikke holder. Skriv heller hvem som har ansvaret nå, og hva som skjer hvis avtalen sies opp. Faller avtalen bort, gjelder lovens regler: den som vil, kan sette opp gjerde for egen regning, og naboen må bare være med når gjerdet er til nytte for begge og det er klart at nytten er større enn kostnaden (§§ 6 til 8).
Salg og tinglysing
Grannegjerdelova sier ikke at en avtale automatisk følger eiendommen til ny eier. Skal avtalen få virkning mot en kjøper, kan dere vurdere å få den tinglyst. Tinglysingsloven § 20 sier at et registrert rettserverv går foran et som ikke er registrert, og at en eldre rett går foran en yngre hvis den som ervervet den yngre da kjente til, eller burde kjenne til, den eldre (§ 21). Les mer i tinglyst servitutt for kjøper. Hva som lar seg tinglyse, avhenger av innholdet i avtalen.
Uansett er det lurt å skrive at avtalen skal leveres til en kjøper, og at selgeren plikter å si fra om den.
avtalen til Ingvild og Tarek Mansour
Ingvild og Tarek Mansour skal sette opp 28 meter gjerde mot naboen Gunnhild Rød. Materialene koster 920 kroner per meter, til sammen 25 760 kroner. Gunnhild har større nytte av gjerdet fordi hun har hund, og de blir enige om at hun betaler 60 prosent og Mansour 40 prosent.
De skriver en avtale på én side. Den sier at gjerdet står 20 centimeter inne på Mansours tomt, at grensen ikke endres, at de betaler henholdsvis 15 456 og 10 304 kroner, at Tarek maler det hvert tredje år og at Gunnhild skifter grinden hvis den blir ødelagt. De setter inn at avtalen kan sies opp etter ti år med ett års frist, slik loven bestemmer, og at begge skal gi en kjøper kopi av avtalen.
Hvis dere ikke blir enige
Kommer dere ikke til enighet, finnes lovens regler om kostnadsdeling og jordskifterettens kompetanse i oversikten over hvem som betaler for gjerdet. Jordskifteretten kan også sette til side en avtale som hindrer en rimelig gjerdeordning, mot at den som får fordelen holder naboen skadesløs (§ 10). Les loven i grannegjerdelova.
Kort oppsummert
- En skriftlig gjerdeavtale bør si hvor gjerdet står, hvordan det ser ut, hvem som betaler, hvem som vedlikeholder og hva som gjelder ved salg.
- Avtalen går foran grannegjerdelova, men den kan ikke gjøre gjerdet farlig, skjule et grensemerke eller stride mot lov eller vedtekter.
- Etter ti år kan avtalen sies opp med ett års frist, og lengre binding kan ikke avtales.
- Skriv at gjerdet ikke flytter grensen hvis det står inne på en av tomtene.
- Tinglysing kan gi bedre vern mot en ny eier, men dere bør uansett gi kjøperen en kopi.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.