§ 7-4. Utbetaling av alderspensjon: hvor lenge og hvor mye

Paragrafen bestemmer hvor lenge alderspensjonen skal utbetales. Utgangspunktet er en utbetalingsperiode som fastsettes på forhånd og løper fra uttaket. Den skal vare minst til fylte 77 år og ikke under 10 år. Medlemmet eller innehaveren av pensjonskapitalbeviset (beviset på opptjent kapital) kan kreve en lengre periode. Både institusjonen og medlemmet kan likevel kreve kortere tid, men bare ned til det antall hele år som trengs for at samlet årlig pensjon når cirka 20 prosent av grunnbeløpet i folketrygden.

Andre ledd åpner for et unntak fra tidsgrensene: En pensjonsforsikringsavtale kan i stedet gi pensjon som varer så lenge man lever. Har institusjonen garantert pensjonen, kan ytelsen tidligst reduseres etter 10 år. Uten garanti gjelder en proporsjonal regel: andelen av kapitalen som betales ut ett år, kan ikke være større enn det året utgjør av den gjenværende perioden. Ved beregningen av gjenværende periode legges det til grunn at pensjonen skal løpe minst til fylte 77 år og i alle tilfeller minst 10 år.

Reglene om utbetaling må ses sammen med § 7-2, der medlemmet melder fra om når uttaket skal starte og om det skal være helt eller delvis. Perioden regnes fra uttaket, og tidspunktet meldes etter § 7-2. § 7-1 setter tidligste alder for uttak. § 7-5 gjelder omregning av pensjon i pensjonsforsikring hvis utbetalingsperioden endres. § 7-7 om gjenværende pensjonskapital ved dødsfall viser hit. Også § 6-1 om opphør av medlemskap viser hit.

Eksempel: En pensjonist får alderspensjon som institusjonen ikke har garantert. Utbetalingen et enkelt år kan da ikke utgjøre mer av kapitalen enn den andelen året utgjør av perioden som gjenstår. Har pensjonisten i stedet en pensjonsforsikring, kan avtalen gi pensjon som varer livet ut.