§ 7-3. Pensjonskapitalbevis med pensjon som løper straks

Første ledd gjelder bevis der alderspensjonen begynner å løpe straks. Innehaveren har to valg. Det første er å kreve at beviset slås sammen med et annet slikt bevis, så lenge begge forvaltes i samme institusjon. Institusjonen utsteder da ett bevis for den samlede kapitalen. Det andre er å bruke kapitalen som engangspremie (en enkelt innbetaling) for å øke alderspensjonen i en individuell pensjonsforsikring eller i en fripolise fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Dette krever at institusjonen det gjelder, samtykker.

Andre ledd handler om hva som skjer med kapitalen etter at uttaket har begynt. I meldingen om uttak velger medlemmet eller innehaveren om kapitalen skal forvaltes videre i en spareavtale hos en institusjon etter § 2-2, for eksempel en bank eller et livsforsikringsselskap, eller gjøres om til en pensjonsforsikring som beregnes ut fra hvor lenge folk forventes å leve. Valget gjelder uansett hva regelverket har bestemt etter § 2-5 annet ledd. Regelverket må nemlig også ta stilling til dette, men innehaveren har det siste ordet.

§ 7-2 regulerer selve uttaket og meldingen til pensjonsinnretningen, og § 7-1 sier når uttak tidligst kan skje. § 7-4 handler om hvor lenge pensjonen utbetales. § 7-5 viser hit og gjelder omregning av alderspensjon i pensjonsforsikringsavtaler når tidspunkt, størrelse eller periode endres. § 7-7 viser også hit. Den gjelder kapital som blir igjen ved dødsfall, og holder utenfor kapital som er gjort om til pensjonsforsikring. § 7-6 gir pensjonsinnretningen en plikt til å informere arbeidstakeren i året vedkommende fyller 61 år.

Eksempel: En pensjonist har flere pensjonskapitalbevis i samme institusjon, alle med pensjon som begynner å løpe straks. Hun kan kreve at de slås sammen til ett bevis. Hun kan også velge om kapitalen skal forvaltes videre i en spareavtale eller gjøres om til pensjonsforsikring, uansett hva regelverket sier.